tirsdag 17. november 2020

Enkel programmering av DMR transceivere.

Det er mange som sliter med å lage sin egen kodeplugg. Jeg trodde også at det var vanskelig å få til, helt til jeg satte meg ned og lese litt, og det er faktisk ganske enkelt. Men det er en ny terminologi og det er mange nye ord og uttrykk man ikke kjenner fra før.

Kontaktliste for DMR.
Først begynner man med å opprette en kontaktliste i programmet som følger med radioen, denne listen kalles ofte for "Digital Contact", her legger man inn de 10-12 talegruppene man trenger for å snakke internt i Norge.

Eksempel på programmering av en DMR kanal.

Så lager man en kanal for hver talegruppe med informasjon om repeaterens frekvens osv.
Man ender da opp med 10-12 kanaler, for at disse kanalene skal kunne brukes må man legge de inn i en sone. (Engelsk Zone.)
Eksempel på programmering av en DMR sone.

Man definerer selv hva man vil kalle en sone, i eksemplet i over har jeg valgt å kalle sonen LD1OA for å samle alle talegruppene til repeateren der.
Så er det bare å bla frem til sonen man ønsker å bruke, åpne den i radioen, velge talegruppen man ønsker, og trykke PTT. Det tar ca. 1-2 sekunder før radioen har synkronisert seg opp mot repeateren, det er derfor lurt å vente litt før man begynner å snakke. Det er vanlig å kalle CQ på talegruppene 242 som er talegruppen for hele Norge, og så skifte til en av chatte-kanalene når man har opprettet forbindelse.

Det er vanlig å gruppere soner etter geografisk plassering, men jeg har funnet ut at det er mer oversiktlig å definere sonene etter repeaterene. Noen DMR radioer kan bare scanne en sone om gangen, og da kan det være hensiktsmessig å lage en sone bare til scanning.

Se for øvrig LA7ZKA's fine oversikt over repeatere og talegrupper i Norge: http://la7zka.com/dmr/dmr-planning.htm
Se også LA1FTA's norske Brandmeister/DMR bruksanvisning: http://brandmeister.no/…/2017/04/BM-norge-bruksanvisning.pdf
Merk at det holder med å legge inn den lokale repeateren (for eksempel LD1OA) for å få full tilgang til Brandmeisters DMR nettverk.

mandag 16. november 2020

Brukeranmeldelse av ICOM IC-7610.

 

Figur 1: Fronten på ICOM IC-7610. (Bilde fra ICOM’s hjemmesider.).

«Den var kul! Du må få deg en sånn!» Det var det første min kone sa da hun så ICOM IC-7610 stående i shacken, hadde jeg hatt 40000 kr til overs hadde jeg kjøpt radioen der og da, uansett om jeg likte den eller ikke, for min kone er sjelden så positivt innstilt til innkjøp av nye radioer. Men hun har rett, IC-7610 er svært pen å se på med sin store fargesprakende skjerm og sin utsøkte finnish på fronten. IC-7610 er ikke en ny anonym sort boks i shacken, dette er en transceiver som tiltrekker seg oppmerksomhet!

For å ta det med en gang, liker du ICOM IC-7300, men føler at den mangler noe funksjonalitet, at den gjerne skulle hatt flere antennetilkoblinger, tilkobling for transverter, mottaksantenne, ekstern skjerm osv, da er IC-7610 transceiveren noe for deg! IC-7610 har alt det som IC-7300 mangler.

ICOM IC-7610 er en middels stor transceiver som dekker alle radioamatørbåndene fra og med 160 m til og med 6 m. Størrelsen er fin for en transceiver man har fast i shacken, men den blir fort i største laget dersom man skal reise med den. På fronten er det 37 knapper og 6 kontroller, hvor av 5 av kontrollene er doble slik at det i realiteten er 11 kontroller. Den ene kontrolleren er en multikontroller som skifter funksjoner avhengig av mode og meny. Denne kan man både dreie på og trykke på. Tuninghjulet er stort og gir en god følelse når man tuner omkring på båndene. IC-7610 har en trykkfølsom skjerm på hele 7 tommer! Naturlignok er den det første man legger merke til når man ser transceiveren, den trykkfølsomme skjermen viser frekvens, mode, spektrumdisplay, audiodisplay osv. og brukes når man skal skifte mode, bånd, filter, og til en rekke menyer.

Alle knappene føles solide, og den trykkfølsomme skjermen responderer greit når man trykker på den, den har ikke like god respons som de dyreste mobiltelefonene, men den fungerer helt greit. Spektrumdisplayet og det tilhørende waterfallet er noe av det beste jeg har sett, og takket være den store størrelsen enda bedre enn det er på IC-7300.

Også på IC-7610 har ICOM valgt å beholde twin passband tuningen. Twin passband tuning for å justere filterbåndbredden var revolusjonerende da det kom, det virket på den måten at man justerte frekvensen i to etterfølgende mellomfrekvenstrinn, i hvert mellomfrekvenstrinn hadde man hvert sitt krystallfilter (som selvfølgelig var låst til hver sin mellomfrekvens), når man justerte frekvensen i mellomfrekvenstrinnene ble resultatet fra begge filtrene at den totale båndbredden ble smalere, men man ofret de totale filterflankene, siden de ikke ble så steile som når begge filtrene lå oppå hverandre. I dag justerer man filterbåndbredden digitalt og det gir mye mer mening å enten justere frekvensen på laveste og høyeste filterflanke, eller å justere båndbredden og senterfrekvensen til filteret. Når man bruker ICOM’s twin passband tuning justerer man både flankefrekvensen og filterets senterfrekvens samtidig. Dette gjør det krøkkete å tilpasse filteret til det signalet man ønsker å filtrere ut fra støyen. Heldigvis har IC-7610 en egen filterknapp, trykker man på den i 1 sekund kommer det opp en egen filtermeny hvor man relativt enkelt kan gå inn og justere akkurat det man ønsker. Man kan også skifte hurtig mellom tre forskjellige filtre ved å trykke på filterknappen.  Hvert filter kan man selv sette opp akkurat som man vil og man kan sette opp tre filtre for hvert mode.

Figur 2 Baksiden av IC-7610. (Bilde fra ICOM’s hjemmesider.)

På baksiden har IC-7610 2 vanlige antennekontakter, mottaksantenne, transverter tilkobling,  tilkobling for 13,8 V DC, jord, ekstern antennetuner, 2 USB kontakter, Ethernet kontakt og CI-V for fjernstyring ekstern skjerm, 2 eksterne høyttalere, ALC, PTT, CW nøkkel/paddle, S-meter utgang, ekstern keypad, 10 MHz referanse,  og 2 av ICOM’s tradisjonelle ACC-kontakt for tilkobling til eksternt utstyr.

Figur 3 Menyen på IC-7610.

IC-7610 er enkel i bruk, menyene er stort sett i klartekst, og når man blir vant til tanken på at man må trykke på skjermen for å endre mode, bånd og menyinnstillinger går det som en drøm. Det er sjelden man behøver å ty til bruksanvisningen. Det er likevel en god ide å lese bruksanvisningen skal man få fullt utbytte av radioen.

I likhet med IC-7300 blir RF-signalet i IC-7610 konvertert til digitale signaler direkte etter båndpassfilteret, for så å bli sendt til en FPGA som tar seg av all signlbehandlingen. Kun noen få funksjoner blir gjort av en DSP på det demodulerte signalet. Denne teknologien har en enorm fleksibilitet i forhold til superheterodynmottakeren.

En FPGA kan man programmere til å ta seg av filtrering, modulering, demodulering, støyfjerning og alt mulig annet som hører signalbehandling til. Det er bare fantasien og FPGA-brikkens regnekapasitet som setter begrensninger i hvordan den kan benyttes.

En av de store forskjellene mellom IC-7610 og IC-7300 er at IC-7610 har 2 uavhengige mottakere, det gjør at man kan lytte på 2 forskjellige stasjoner på 2 forskjellige bånd (eller på samme bånd) samtidig. Det kan utgjøre en stor forskjell når man jakter DX-stasjoner og leter etter en ledig frekvens i pile-up’en eller når man kjører contest og ønsker å vite når det er åpninger på et annet bånd.

IC-7610 er utstyrt med en I/Q utgang via USB-porten, dette har vært et savn hos mange av IC-7300 eierne. Et I/Q signal er en rådatastrøm av RF-signalet. Dette gjør at man for eksempel kan kjøre SDR-programmet HDSDR på PC’en og på den måten få noe som er tilnærmet en tredje mottaker. I/Q signalet på IC-7610 har en båndbredde på 1,66 MHz sentrert rundt mottaksfrekvensen på enten hovedmottakeren eller submottakeren. ICOM har skrevet en egen «I/Q output reference guide» for de som ønsker å sette seg inn i alle detaljene om I/Q utgangen.

IC-7610 har plass til ett minnekort i SD-format som kan brukes til å laste inn firmwareoppdateringer, lagre voice keyer meldinger, ta opp lyd fra lufta, lagre radioens oppsett og til å lagre skjermbilder.  Alle skjermbildene fra IC-7610 i denne artikkelen er tatt ved hjelp av denne innebygde funksjonen. I tillegg til voice keyeren, syntes jeg at muligheten for å enkelt lagre og spille av lydopptak var svært nyttig. Både bilde og lydfiler er av standard formater og kan enkelt overføres og åpnes på PC’en ved å flytte minnekortet fra radioen til PC’en. Minnekortet følger ikke med radioen når man kjøper den, men slike minnekort selges nesten overalt i disse dager, og er derfor uproblematisk å få tak i.

Figur 4: Skjermbilde fra IC-7610 med spektrumskop og waterfall.

Spektrumskopet og waterfallet på IC-7610 er svært bra, man kan velge om man kun skal vise spektrumskopet, eller både spektrumskopet og waterfallet, eller ingen av delene. Man kan velge om VFO-frekvensen skal være i senter av skopet, eller om skopet skal ligge fast, med en indikator som viser VFO-frekvensen. Man kan justere bredden på skopet fra 5 kHz til 1 MHz. Man kan også justere fargene, men det tok jeg meg ikke bryet med å gjøre da jeg syntes at de originale fargene fungerte utmerket.

Figur 5: Skjermbilde fra IC-7610 med audioskop.

IC-7610 har også ett innebygd audioskop, det er glimrende når man ønsker å se nærmere på de demodulerte signalene, man kan se både frekvensspekteret og et tradisjonelt oscilloskopbilde samtidig. Audioskopet kan også benyttes under sending og er ett ypperlig hjelpemiddel når man skal justere mikrofonlyden. IC-7610 har innebygd TX-equalizer sånn at det er mulig å justere mikrofonlyden til de fleste stemmer. IC-7610 har selvfølgelig også TX-monitor for de som ønsker å lytte på seg selv når de skal justere mikrofonlyden.

Jeg kjørte hele tiden med de originale innstillingene for mikrofonlyd og fikk alltid gode rapporter på modulasjonen, jeg ble fortalt at det var en behagelig og klar modulasjon. Siden det fungerte greit fra første stund valgte jeg ikke å gjøre noe mer med mikrofonlyden, men for de som ønsker det er det gode muligheter for å justere slik at det passer din egen stemme.

Lyden på IC-7610 er klar og god, høyttaleren er i stand til å produsere svært kraftig lyd, slik at det selv i rom med mye støy er det mulig å høre det som skjer på lufta.

Figur 6: Ønsker man å kunne se alle parametre i forbindelse med sending kan man sette opp skjermen slik som her.

På mange transceivere er det slik at man kun har ett måleinstrument, og dersom man ønsker å se på flere måleparametre må man skifte mellem de. Slik er det ikke på IC-7610, her kan man se alle måleparametrene samtidig. Ved å velge skjermbildet som vises i Figur 6 kan man se mottatt signalstyrke eller sendeeffekt, ALC, kompresjon, SWR, strømtrekk, spenningindikator og temperaturindikator. Jeg kunne ønske meg at det var ett voltmeter og ikke bare en spenningsindikator, det hadde gjort det enklere å følge med på for eksempel batterispenningen når man kjører på batteri.

Figur 7: Dersom man synes det blir for mye informasjon kan man sette opp IC-7610 slik at kun det mest essensielle vises, slik som her.

Med ett så stort og informativt display som på IC-7610 kan det noen ganger bli for mye informasjon, f.eks. når man kjører contest, da kan man sette opp skjermen til å vise det aller mest nødvendige som frekvens, mode, filter og S-meter/effekt, som vist i Figur 7.

Den innebygde antennetuneren er spesifisert til å kunne tune opptil 3 i SWR, hjemme hos meg tunet den det meste, det eneste den ikke klarte å tune var windomantennen på 160 m, men der er også SWR langt høyere enn spesifikasjonene.

Av og til hører jeg påstander om at antennetuneren på den og den radioen er ubrukelig, men når jeg spør hvorfor, så får jeg enten ikke svar, eller så viser det seg svært ofte at vedkommende har prøvd å tune antenner med SWR som er langt høyere enn det antennetuneren er spesifisert for, og da er det faktisk ikke så rart at den ikke klarer å tune akkurat den antennen. De innebygde antennetunerene i HF- transceiverene er der bare for å ta ned den siste biten av SWR for å beskytte utgangen på senderen, og ikke for å kunne tune opp enhver hesjetråd.

Ønsker man å tune opp antenner (og hesjetråd) med høyt SWR passer ICOM AH-4 til det bruket, den kobles til på baksiden av IC-7610 på en egen kontakt.  Den samme kontakten kan også brukes for å koble til mobilantennen ICOM AH-740. Til AH-740 kan man også få NVIS-kittet AH-5NV, som blant annet gjør det mulig å kjøre innenlandskontakter på 80 m fra bilen.

Jeg hadde gleden av å kunne prøve IC-7610 i CQ World Wide DX SSB Contest. IC-7610 er svært enkel å sette opp til contest programvaren N1MM+ Noe av det som var ekstra gøy er at man på IC-7610 kan se spektrumscopet på PC-skjermen i N1MM+. Se Figur 8. At man kan se spektrumskopet direkte i contestprogrammet N1MM+ når man kjører contest er både veldig kult og utrolig nyttig, når man sveiver rundt på båndet ser man stasjonene som popper opp på spektrumskopet, og så er det bare å tune til den aktuelle frekvensen, vente litt til neste gang stasjonen kaller, og så er man i gang! Det var utrolig moro! Denne funksjonaliteten kommer mange contestere til å elske! Skryt til ICOM som har lagt til rette for denne funksjonaliteten, og skryt til det frivillige utviklingsteamet bak N1MM+ som har sett muligheten, grepet tak i ideen og fått til å gjennomføre implementasjonen så bra!

Figur 8: PC-skjermen når jeg kjørte CQ World Wide SSB DX Contest med IC-7610 og N1MM+.

IC-7610 fungerte kjempefint under contesten, det er tydelig at IC-7610 har bedre storsignalegenskaper enn IC-7300. Men fremdeles kunne man oppleve at overload indikatoren på IC-7610 begynte å blinke, da var det bare å skru av preampen, og så var det problemet løst. Denne fremgangsmåten vil fungere greit for de aller fleste, men det kan tenkes at det er situasjoner hvor man ønsker å motta ytterst svake signaler på et bånd med mange svært sterke stasjoner og hvor man da vil måtte bruke preampen for å kunne høre disse svake signalene, men i det store og hele er nok det ett mer teoretisk problem enn ett praktisk problem. Jeg kunne ikke merke noen forskjell på hvilke signaler jeg kunne motta på IC-7610 og på min egen Kenwood TS-590. 

Hard core DX’ere vil finne at det nå endelig er kommet en SDR-transceiver fra en av de tre store japanske produsentene som har storsignalegenskaper nesten helt på høyden med det beste som finnes av superheterodynmotakkere, men som sagt kan det tenkes at man vil kunne oppleve at svært svake stasjoner rett og slett forsvinner på grunn av styrken fra en massiv pile-up, det samme gjelder for hard core contestere, de vil kunne oppleve at svært svake stasjoner forsvinner på grunn av det massive trøkket på båndet,  men som sagt dette er mer teoretiske problemer enn faktiske problemer. Hard core SDR-entusiaster vil finne at IC-7610 har for få muligheter til triksing og fiksing i og med at den innebygde firmwaren er låst fra ICOM, men de har nå fått en mulighet ved at IC-7610 har utgang for I/Q signalet, noe som gjør at man kan koble til en PC og kjøre SDR softwaren der.

ICOM IC-7610 er en god transceiver, den vil passe de aller fleste norske radioamatører, dens innovative brukergrensenitt med en trykfølsom fargeskjerm og spektrumskop med waterfall bør gjøre den til en favoritt for svært mange. Den passer fint uansett om man driver med ragchewing, kjører DX eller contester.

Tusen takk til Christech for lån av ICOM IC-7610. Uten deres velvillighet hadde det ikke vært mulig å gjennomføre denne anmeldelsen.

73 de LA8OKA Martin

søndag 6. september 2020

Field Day på Romeriksåsen.

 Det ble Field Day på meg i år også! Egentlig var planen at jeg skulle gjøre noe helt annet denne helgen, men da det ikke ble noe av åpnet det seg en mulighet for å dra på Field Day på kort varsel. Det var ikke mange dagene igjen til helgen, og kort tid å planlegge på. Men hvor skulle jeg dra? Etter litt fundering ble det til at jeg bestemte meg for å dra til Engelstadvangen på Romeriksåsen, dit inn går det vei, men den er stengt med bom, det betydde derfor at jeg måtte sykle inn. Det betydde igjen at det måtte bli QRP denne gangen, for å redusere mengden batterier som var nødvendig.

Etter litt finlesing av reglene fant jeg ut at man er nødt til å levere inn en elektronisk logg. PC’en jeg hadde brukt på tidligere Field Day’er hadde tatt kvelden og den andre PC’en jeg har sluker strøm på linje med trønders hjemmeindustri og var derfor uaktuell.  XYL beordret innkjøp av ny Field Day PC, og ny PC ble straks bestilt på «Hent i butikk» på nærmeste Elkjøp. Å ta med PC på Field Day åpnet opp for muligheten til å kjøre digimode, og en kveld gikk med til å sette opp interface, loggprogram og digimodeprogram. Selvsagt kan man logge på papir og overføre loggen til loggprogrammet etterpå, men det er en krøkkete affære, som jeg helst vil unngå.

Bilde 1: Batteriene ble nøye veid for å finne frem til hvilke batterier som ga mest amperetimer per kg.

Med PC økte også kravet til kapasiteten på batteribanken. Radioer og PC ble koblet opp på spisebordet, strømforbruket målt, og det ble beregnet en rikelig batteripakke. Batteriene ble veid, og hele batteripakken ble på 50 kg. Sykkelvognen jeg skulle bruke hadde en maks vekt på 40 kg, og med 50 kg bare i batterier, og uten at telt, bord, stol, radioer, PC, mat osv. var kalkulert inn, var det klart at sykkelvognen måtte forsterkes. Sykkelvognen var laget på en stålramme, og med litt enkel hoderegning ble det antatt at stålrammen fint kunne bære adskillige flere kilo enn de oppgitte 40 kiloene, det samme gjaldt hjulene, begrensningen måtte altså ligge i tøytrekket. I garasjen fant jeg noe avkapp fra tidligere byggeprosjekter, og nytt gulv ble kappet til og lagt direkte på stålrammen. En enkel stresstest ble utført ved å hoppe i vognen, til naboens skeptiske blikk, vognen bestod testen, og naboen ristet på hodet.

Bilde 2: Sykkelvogn med forsterket bunn.

Sykkelvognen ble lastet opp med alt som er kjekt å ha når man skal på Field Day, så som 50 kg batterier, gassgrill, stort telt, sovepose, liggeunderlag, kjøkkenutstyr, kjølebag, 5 liter vann, masse mat, bord, stol, klær, PC, radioer og antenner. Yes, alt fikk plass i vognen og 2 sidevesker, ja bortsett fra bordet og stolen da, men de ble bundet fast oppå sykkelvognen. Tid for prøvetur i nabolaget! Dessverre avslørte prøveturen at tråsykkelens motor var noe slappere en tråsykkelens pilot hadde regnet med, joda, det gikk greit å komme seg av gårde på flat asfalt, men på grus var det umulig å få til noe fremdrift. Med under en time til avreise var det heller ikke tid til å få tak i og montere noen elektrisk hjelpemotor, og når tråsykkelens motor og pilot var en og samme person, var det bare å sette seg ned og tenke gjennom tingene. Etter litt telling på fingrene ble det klart at vekten på lasten var rundt regnet 130 kg, i tillegg kom vekt av sykkel og sykkelvogn som til sammen veide 33 kg. Her måtte man til med en annen løsning! 20 kg av batteripakken ble satt igjen hjemme og jeg endte opp med 2 stk. 40AH batterier, det mente jeg burde holde for drift av radio og PC når man kjører QRP. Det var bare 3,5 km en vei, det ble derfor bestemt at jeg skulle sykle flere ganger frem og tilbake.

Bilde 3: Sykkelen lastet opp og klar for første tur opp til Engelstadvangen.

Bilen ble lastet opp og jeg kjørte til Storøyungen på Romeriksåsen, her ble lasten fordelt i 3 passe store kolli, og syklet opp i tur og orden, eller syklet og syklet, med bare oppoverbakke ble det mer trilling, eller det vil si skubbing av sykkel og sykkelvogn opp bakkene. Jeg var dødssliten etter bare første turen! Heldigvis gikk det raskt å sykle ned igjen for neste last, og så var det på ann igjen! Etter ca. 4 timer med slit, hadde jeg fått opp over hundre kilo med utstyr. Teltet ble raskt satt opp og gassgrillen fyrt opp. Det smakte usannsynlig godt med enkel grillmat da. Den kvelden hadde jeg ikke problemer med å få sove!

Bilde 4: Det er veldig kjekt med et stort telt når man skal kjøre radio.

Lørdagsmorgenen kom med flott solskinn, de to HF-antennene jeg hadde tatt med ble satt opp, og radio og PC koblet opp i god tid før Field Day’en startet kl 15. utstyret jeg brukte var ganske enkelt, jeg brukte en hjemmelaget trapdipol for 80 m og 40 m, og en hjemmelaget trapvertikal for 20 m, 15 m og 10 m. Jeg hadde tatt med meg 2 HF-radioer i tilfelle det skulle oppstå problemer med en av dem, den ene var en Elecraft KX3 og den andre en Yaesu FT-817ND. I tillegg hadde jeg med meg handapparatene Kenwood TH-D72 og TYT MD-UV380. Med det utstyret var jeg QRV på alle aktuelle bånd og mode fra 80 m til og med 70 cm.

Bilde 5: Trapsen på 80 m og 40 m trapsdipolen.

Selv om jeg hadde satt opp alt og testet alt sammen på spisebordet hjemme før avreise viste det seg at det likevel var problemer med å få loggprogrammet til å snakke med radioen, den første timen gikk derfor med til å finne ut av denne feilen. Det viste seg at det var huket av for en setting i loggprogrammet som ikke skulle være huket av og med det løst var Field Day’en i gang, om enn litt forsinket. Et annet problem som hurtig åpenbarte seg var det faktum at jeg hadde glemt musematten hjemme, dette ble løst med en bit av en pappeske jeg hadde med meg. Det er riktignok en touchpad på PC’en, men jeg foretrekker å bruke mus når jeg kjører radio.

Bilde 6: Den provisoriske musematten.

På 80 m fikk jeg kjørt flere norske stasjoner på SSB. Litt utpå ettermiddagen oppdaget jeg at det var gode forhold på 15 m, hvor jeg kjørte mange gode kontakter på FT-8. Jeg vekslet mellom å kjøre SSB og FT-8 utover kvelden.  Det var tydelig at FT-8 helst skal kjøres med litt høyere effekt enn 5 watt, jeg mistet mange gode FT-8 kontakter ved at stasjonene åpenbart ikke hørte meg mer enn den ene gangen de svarte meg. Da ender man opp med å kaste bort masse tid på å få gjennomført QSO’en. På SSB gikk det litt greiere, selv om man også der av og til ble nødt til å gjenta kallesignalet eller serienumrene. Det var artig å høre andre norske Field Day stasjoner på lufta, men det er absolutt plass til flere! Båndene var ellers preget av stor Field Day aktivitet i Europa, spesielt i Tyskland ser interessen for Field Day ut til å være stor.

Bilde 7: Inngangen på den ene gruva. Denne gruva skal visstnok være hele 3 km lang, men den er sperret av på grunn av rasfare.

Utpå ettermiddagen ble det behov for en pause, og jeg syklet derfor den korte turen bort til Hakkim, uten all lasten fløy sykkelen av gårde, og uforvarende endte jeg opp med å sykle forbi Hakkim før jeg tilfeldigvis oppdaget det. Jeg syklet så tilbake til Engelstadvangen og så opp til den ene gruveinngangen i andre enden av Engelstadtjernet. Bergverksaktieselskapet Norge hadde en rekke gruver ved Gruvelia og Engelstadveien. Forekomsten av sinkblende var kjent fra slutten av 1800-tallet. Selskapet ga opp gruvedriften på Romeriksåsen i 1913, da hadde på det meste 150 mann brutt ut totalt 7000 tonn sinkmalm, hvorav det meste ligger igjen i skogen. Det var lite lønnsomt å utvinne sink av malmen. Man kan i dag finne flere grunnmurer etter både etter en smie og en stor boligbrakke. Oppsynsmannens brakke ble bygget i 1906. Det huset er det eneste huset som fremdeles står igjen etter gruvedriften på Engelstadvangen. Bortsett fra gruveåpningene og noen slaghauger er det lite som synes av gruvedriften i dag. Det var på grunn av avrenningen fra de nedlagte gruvene at jeg hadde tatt med meg 5 liter vann, jeg er nemlig noe skeptisk til å drikke vannet fra tjernet nedenfor gruva.

Etter den oppfriskende sykkelturen var det igjen tid for å kjøre radio, det var fremdeles gode forhold på både 15 m og 10 m. Jeg var blitt sulten og gassgrillen ble fyrt opp på nytt, jeg skiftet fra SSB til FT-8 siden det er enklere å operere når man spiser. Erfaring fra tidligere har vist at munnen full av mat har en ødeleggende effekt på uttalelsen av det fonetiske alfabetet. Mens jeg satt der og grillet og kjørte radio kom det stadig vekk syklister, sauesankere og bærplukkere rekende forbi, jeg trodde at jeg hadde dratt til en plass langt fra allfarvei og hadde regnet med å være her inne på Romeriksåsen helt alene. Jeg tror at jeg kunne skaffet meg en fin biinntekt her inne ved å selge pølser.

Bilde 8: "Shacken" jeg brukte på Field Day'en.

Utover kvelden var det gode forhold på 80 m og 40 m, på 80 m SSB fylte jeg opp loggen med mange tyske og danske stasjoner. Det var også en rekke engelske stasjoner å få tak i. Gårsdagens slit satt fremdeles i kroppen, jeg endte derfor opp med å legge meg relativt tidlig. En god middag gjorde også sitt til at trøttheten kom snikende innpå.

Søndagsmorgenen var først noe grå og overskyet, men etter en liten stund fikk solen overtaket og været endte opp med like fint solskinn som dagen før. Det var gode forhold på 40 m, og jeg fikk mange gode kontakter der, før jeg skiftet over til 80 m for å høre på QST-LA.

Jeg endte opp med å kun bruke det ene 40 AH batteriet, jeg hadde altså lett kunnet spare 15 kg, men det er alltid greit å ha et batteri i back-up.

Siden det var nedoverbakke nesten hele veien ned til parkeringsplassen ved Storøyungen pakket jeg med meg alt i sykkelvognen og sideveskene da jeg skulle hjem. Det skubbet godt på nedover bakkene, og det var vanskelig å styre i den løse grusen. Det gikk heldigvis bra, men jeg måtte ta noen ekstra stopp på veien ned for å unngå at bremsene på sykkelen ble for varme.

Med tanke på at dette var det første forsøket med QRP på Field Day er jeg også fornøyd med resultatet. Noen ganger savnet jeg riktignok større effekt, særlig på FT-8, men stort sett gikk det greit å få landet QSO’ene.

73 de LA8OKA Martin

søndag 16. august 2020

SSA Portabeltest fra Romeriksåsen.

I dag har jeg kjørt SSA Portabeltest fra Romeriksåsen. Jeg fant et ypperlig QTH på en odde som stakk ut i et tjern.
Det var til og med et bord der, noe som gjorde det ganske behagelig å kjøre radio. 
Denne gangen kjørte jeg med min Elecraft KX3 transceiver og en hjemmelaget trapdipol for 40 m og 80 m. 
Jeg kjørte enkelt opplegg denne gangen og brukte papirlogg.
Jeg hadde en tarp over bordet slik at jeg slapp å sitte direkte i solen.