CQ World Wide 160 m CW contest fra bilen.

Denne helgen er det CQ World Wide 160 m CW contest, og siden jeg ikke har plass til en halvbølgedipol på 80 m i hagen har jeg hengt antennen opp i skogen, og så sitter jeg og kjører contest fra baksetet i bilen. 

Jeg har klart å ordne meg til ganske bra.

Jeg deltar i QRP-klassen og kjører 5 watt med Elecraft KX-3. Forholdene er ganske gode, selv med en antenne som kun henger 7-8 m over bakken.

SARTG New Year Contest 2025

Jeg startet det nye året med SARTG New Year Contest 2025 fra Sangefjell. Forholdene var ikke særlig gode, blant annet var det helt dødt på 80 m. Jeg fant etterhvert ut at det var aurora, og det var trolig årsaken til de dårlige forholdene. Men jeg fikk ihvertfall kjørt noen kontakter.

Utstyret var som vanlig min Elecraft K2-100 med MicroHam USB Interface III.

Antennene jeg brukte i contesten var en delta loop og en EFHW. Det var bare EFHW som gikk på 80 m, mens begge antennene gikk på 40 m. På 40 m var det ingen merkbar forskjell på antennene under contesten, men forholdene var såpass dårlige at jeg uansett ikke fikk kjørt noe annet enn europeiske stasjoner.

Antennemasten med en loopantenne for 40 m - 10 m, en EFHW for 80 m - 10 m og en halvbølgedipol for 160 m,

Fødepunktet på EFHW-antennen med 1:49 transformator og jordspyd.

Antenneutstråling ved varierende jordforhold.

 

Det diskuteres mye om hvor mye jordforholdene har å si for antennens utstråling, det hersker ingen tvil om at saltvann er den beste antennejorden, derimot blir det ofte hevdet at det er håpløst i høyfjellet. For å bringe litt mer fakta inn i diskusjonen har jeg derfor laget dette innlegget.

I dette innlegget. er det brukt følgende verdier for konduktivitet og dielektrikumskonstanter: 

Jordforhold:	Konduktivitet (S/m):	Dielektrikumkonstant:
Steingrunn	0,002	13
Gjennomsnittlig jord	0,005	13
Saltvann	5	81

Halvbølgedipol for 80 m.

 

Figur 1: Utstrålingen fra en 80 m halvbølgedipol ved varierende jordforhold.

Figur 1 viser utstrålingen ved varierende jordforhold for en halvbølgedipol for 80 m som henger 10 m over bakken, en ganske typisk situasjon for en 80 m antenne her i Norge. Svart viser utstrålingen ved gjennomsnittlig jord, grønt viser utstrålingen på steingrunn som man typisk finner høyt til fjells og blått viser utstrålingen over saltvann. Det er nok sjelden man har mulighet for å sette opp en halvbølgedipol for 80 m over saltvann, men det er likevel en god referanse for sammenligningens skyld.

Forsterkning for 80 m halvbølgedipol hengende 10 m over bakken.
Jordforhold	Forsterkning (dBi)	Utstrålingsvinkel (grader)
Steingrunn (Høyfjellet)	5,61	90
Gjennomsnittlig jord	6,44	90
Saltvann	8,95	90

Tabell 1: Forsterkningen på en 80 m halvbølgedipol ved varierende jordforhold.

Som man ser av Figur 1 og Tabell 1 er det en betydelig gevinst i forsterkningen ved å gå fra gjennomsnittlig jord til saltvann, men utstrålingsvinkelen forblir den samme, rekkevidden på signalene forblir derfor den samme, men man blir hørt bedre av motstasjonen.  Ved å gå fra gjennomsnittlig jord til steingrunn er det liten forskjell i forsterkningen og utstrålingsvinkelen forblir den samme, tapet ved å gå til steingrunn fra gjennomsnittlig jord vil derfor være ubetydelig for en halvbølgedipol på 80 m. 

Halvbølgedipol for 20 m.

 

Figur 2: Utstrålingen fra en 20 m halvbølgedipol ved varierende jordforhold.

Figur 2 viser utstrålingen ved varierende jordforhold for en halvbølgedipol for 20 m som henger 10 m over bakken, en ganske typisk situasjon for en 20 m antenne her i Norge. Svart viser utstrålingen ved gjennomsnittlig jord, grønt viser utstrålingen på steingrunn som man typisk finner høyt til fjells og blått viser utstrålingen over saltvann.

Forsterkning for 20 m halvbølgedipol hengende 10 m over bakken.
Jordforhold	Forsterkning (dBi)	Utstrålingsvinkel (grader)
Steingrunn (Høyfjellet)	6,97	30
Gjennomsnittlig jord	7,10	30
Saltvann	7,99	30

Tabell 2: Forsterkningen på en 20 m halvbølgedipol ved varierende jordforhold.

Som man ser av Figur 2 og Tabell 2 er det er en liten gevinst i forsterkningen ved å gå fra gjennomsnittlig jord til saltvann, men utstrålingsvinkelen forblir den samme, rekkevidden på signalene forblir derfor den samme.  Ved å gå fra gjennomsnittlig jord til steingrunn er det svært liten forskjell i forsterkningen og utstrålingsvinkelen forblir den samme, tapet ved å gå til steingrunn fra gjennomsnittlig jord vil derfor være ubetydelig for en halvbølgedipol på 20 m. 

Kvartbølgevertikal for 80 m.

 

Figur 3: Utstrålingen fra en 80 m bakkemontert kvartbølgevertikal med 32 radialer ved varierende jordforhold.

Figur 3 viser utstrålingen ved varierende jordforhold for en kvartbølgevertikal for 80 m med 32 radialer som ligger på bakken, en ganske typisk situasjon for en fullsize 80 m vertikalantenne her i Norge. Svart viser utstrålingen ved gjennomsnittlig jord, grønt viser utstrålingen på steingrunn som man typisk finner høyt til fjells og blått viser utstrålingen over saltvann.

Forsterkning for 80 m bakkemontert kvartbølgevertikal med 32 radialer.
Jordforhold	Forsterkning (dBi)	Utstrålingsvinkel (grader)
Steingrunn (Høyfjellet)	-0,11	26
Gjennomsnittlig jord	0,26	24
Saltvann	4,75	8

Tabell 3: Forsterkningen på en 80 m bakkemontert kvartbølgevertikal med 32 radialer ved varierende jordforhold.

Som man ser av Figur 3 og Tabell 3 er det er en enorm gevinst i forsterkningen ved å gå fra gjennomsnittlig jord til saltvann, utstrålingsvinkelen blir også betydelig lavere slik at rekkevidden på signalene blir betydelig forbedret.  Ved å gå fra gjennomsnittlig jord til steingrunn er det svært liten forskjell i forsterkningen og utstrålingsvinkelen forblir den samme, tapet ved å gå til steingrunn fra gjennomsnittlig jord vil derfor være ubetydelig. 

Kvartbølgevertikal for 20 m.

 

Figur 4: Utstrålingen fra en 20 m bakkemontert kvartbølgevertikal med 32 radialer ved varierende jordforhold.

Figur 4 viser utstrålingen ved varierende jordforhold for en kvartbølgevertikal for 20 m med 32 radialer som ligger på bakken, dette er ikke så veldig vanlig, da man gjerne monterer kvartbølgevertikaler for de høyere HF båndene på tak med færre radialer, men er tatt med for sammenligningens skyld. Svart viser utstrålingen ved gjennomsnittlig jord, grønt viser utstrålingen på steingrunn som man typisk finner høyt til fjells og blått viser utstrålingen over saltvann.

Forsterkning for 20 m bakkemontert kvartbølgevertikal med 32 radialer.
Jordforhold	Forsterkning (dBi)	Utstrålingsvinkel (grader)
Steingrunn (Høyfjellet)	0,19	26
Gjennomsnittlig jord	-0,04	26
Saltvann	4,52	10

Tabell 4: Forsterkningen på en 20 m bakkemontert kvartbølgevertikal med 32 radialer ved varierende jordforhold.

Som man ser av Figur 4 og Tabell 4 er det er en enorm gevinst i forsterkningen ved å gå fra gjennomsnittlig jord til saltvann, utstrålingsvinkelen blir også betydelig lavere slik at rekkevidden på signalene blir betydelig forbedret.  Ved å gå fra gjennomsnittlig jord til steingrunn er det svært liten forskjell i forsterkningen og utstrålingsvinkelen forblir den samme, tapet ved å gå til steingrunn fra gjennomsnittlig jord vil derfor være ubetydelig. 

Konklusjon.

Som man har sett av de foregående eksemplene har saltvann en betydelig effekt på vertikale antenner, både når det gjelder forsterkningen og utstrålingsvinkelen. Men, man finner også at forskjellen er svært liten når man sammenligner gjennomsnittlig jord med steingrunn, utstrålingen forblir nesten lik både når det gjelder forsterkning og utstrålingsvinkel.

For horisontale antenner er det litt annerledes, utstrålingsvinkelen forblir den samme, og for antenner som henger høyt i forhold til bølgelengden blir forsterkningen nesten uendret, men for horisontale antenner som henger lavt i forhold til bølgelengden vil saltvannet fungere som en reflektor slik at man i realiteten får en to elements retningsantenne som peker rett oppover og av den grunn får man en betydelig økning i forsterkningen.

  

  

CQ World Wide DX Contest

Denne helgen er det CQ World Wide DX SSB Contest, også kalt "CQ Wild West" på spøk. CQ WW er verdens største contest og er delt i tre deler, SSB, CW og RTTY. 

Som vanlig kjører jeg med Kenwood TS-590 og trådantenner.

Antennene er en sloper halvbølgedipol for 20 m, en trapdipol for 10 m, 15 m og 20 m og en trapdipol for 40 m og 80 m.

Loggprogrammet jeg bruker er selvsagt N1MM+.

CQ WW RTTY Contest

 

Denne helgen er det CQ World Wide RTTY Contest! Det blir ikke noen storsatsing i år, men jeg er med for moro skyld! Jeg har fått satt opp min SDR mottaker SDRPlay RSP1 slik at den er koblet opp mot loggprogrammet N1MM+ og transceiveren Kenwood TS-590. Da får jeg et spektrum display i N1MM+, slik at det blir lettere å se hvor det er aktivitet. For å kjøre RTTY bruker jeg Fldigi, også det er koblet opp mot N1MM+ og styres fra det.