torsdag 8. juli 2021

Brukeranmeldelse av ICOM IC-705.

Bilde 1: ICOM IC-705. (Foto: ICOM.) IC-705 er ICOM’s bud på en QRP-radio. ICOM har virkelig slått på stortrommen denne gangen med masse funksjoner man tidligere ikke har sett på QRP-radioer fra de store produsentene, slik som touch screen, spektrumskop, GPS, Wifi, Bluetooth og innebygde muligheter for fjernstyring. Det første man legger merke til er den store fargeskjermen med touch funksjon, den opptar det meste av plassen på fronten. Skjermen er på 4,3 tommer og er altså like stor som skjermen på IC-7300. IC-705 har et ordentlig tuninghjul som gir en god følelse når man tuner, ellers består fronten av 3 flerfunksjonshjul og 14 trykknapper. Alle knappene føles solide, og den trykkfølsomme skjermen responderer greit når man trykker på den, den har ikke like god respons som de dyreste mobiltelefonene, men den fungerer helt greit. På høyre side er det tilkoblinger for ALC og SEND for å kontrollere PA-trinn, TUNER for å kontrollere ekstern antennetuner, KEY for tilkobling av morsenøkkel og paddle, en micro USB tilkobling for fjernstyring, programmering og lydoverføring til PC og som også brukes til å lade batteriet. Og til slutt tilkobling for 13,8 volt. På venstre side er det tilkoblinger for antenne, jord, ekstern høyttaler og mikrofon. Her finner man også en slott hvor man kan plassere et micro SD minnekort. På baksiden, eller undersiden, avhengig av hvordan man ser det, er det plass til batteri, for øvrig samme type batteri som brukes på handapparatene ID-51 og ID-31. Ifølge ICOM varer batteriet i ca. 3 timer etter nøkkelen 1 del TX, 1 del RX og 8 deler standby. IC-705 har alle HF-bånd, 6 m, 2 m og 70 cm. Den mangler altså 4 m, noe som sikkert vil skuffe noen, men mottakeren dekker 30 kHz – til 199.999 MHz, så man kan i hvert fall lytte på 4 m. Mottakeren dekker også 400 – 470 MHz. Mottakeren er en direkte samplende SDR mottaker fra 30 kHz til 24.999 MHZ, og over 25 MHz benyttes en frekvenskonverter for skifte frekvensspektrumet ned til frekvensområdet for den direkte samplende SDR mottakeren.IC-705 har følgende modes: D-STAR DV, SSB, CW, RTTY, AM og FM. Mange, inkludert meg selv kunne nok også ønske seg at den hadde DMR DV. Noen kunne nok tenke seg en radio med Fusion også, i tillegg til D-STAR og DMR, men det tror jeg sitter langt inne hos produsentene. Det følger med en høyttaler-mikrofon med IC-705, det er mulig å bruke bare mikrofonen og den innebygde høyttaler eller en egen separat høyttaler eller hodetelefoner dersom man ønsker det. I tillegg til PTT-knappen har høyttaler-mikrofonen 4 knapper, hvorav 2 av knappene er programmerbare. Ifølge rapporter jeg mottok på lufta var lyden på mikrofonen god. Lyden på høyttaleren i er litt spak, men fungerer helt greit. Det er 2 manualer til IC-705, en «Basic» manual på 96 sider, og en «Advanced» manual på hele 218 sider. For å få fullt utbytte av radioen bør man lese begge manualene fra perm til perm, det er mye informasjon som skal tygges igjennom. Heldigvis trenger man ikke å lese noen av manualene for å komme i gang med elementær bruk av radioen, det er enkelt å komme i gang, særlig for de som har brukt en IC-7300 tidligere, da det meste av menyene er like. IC-705 har riktignok noen ekstra menyer som ikke finnes på IC-7300, slik som menyene for GPS funksjonene og D-STAR funksjonene. Som jeg skrev om i førsteinntrykket av IC-705 (Se Amatørradio nr. X 2020.) er IC-705 stor, svært stor til å være en QRP-rigg, for mange vil ikke det være noe stort problem, men for de som skal bære med seg IC-705 i sekken f.eks. i forbindelse med fjellturer og SOTA vil den nok være både altfor stor og altfor tung, Elecraft KX2 og Yaesu FT-817/FT-818 vil nok være et bedre valg når man skal bære med seg radioen over store avstander. For de som skal bruke radioen fra hytte-QTH og lignende og kun skal bære radioen over korte avstander og ellers frakte den med bil er ikke størrelsen noe problem, og de som størrelsen ikke er noe problem for vil komme til å elske denne lille radioen med alle funksjonene den har. For selv om den er stor i QRP sammenheng, er det likevel snakk om en liten radio, den er mindre enn en fjerdedel av f.eks. IC-7300. IC-705 har et vell av funksjoner, og det er vanskelig å bestemme seg for hva man skal starte med, IC-705 har faktisk så mange funksjoner at det er umulig å dekke alle funksjonene i denne testen. IC-705 eiere for derfor bære over med meg for at jeg kanskje ikke nevner akkurat din favorittfunksjon, men jeg skal prøve å dekke essensen av funksjonene som er tilgjengelig på IC-705. Menyene på IC-705 er delt opp i 2 typer menyer, en meny som rett og slett kalles «MENU», og en meny som kalles «FUNCTION». «MENU» er for de mer avanserte menyene, mens «FUNCTION» er for de mer vanlige funksjonene som man gjerne bruker oftere.
Bilde 2: Meny 1 på hovedmenyen til IC-705.
Bilde 3: Meny 2 på hovedmenyen til IC-705. Når man trykker på «MENU» knappen kommer man til en av 2 hovedmenyer, for å skifte mellom de 2 hovedmenyene trykker man rett og slett på 1 eller 2. (Se Bilde 2 og Bilde 3.) For å komme videre til undermenyene trykker man bare på ønsket emne i hovedmenyen. Undermenyen kan ha en eller flere sider med funksjoner avhengig av hvilken undermeny man er inne på.
Bilde 4: Funksjonsmeny 1 på IC-705.
Bilde 5: Funksjonsmeny 2 på IC-705. Når man trykker på «FUNCTION» knappen kommer man til en av 2 funksjonsmenyer, for å skifte mellom de 2 funksjonsmenyene trykker man rett og slett på 1 eller 2. (Se Bilde 2 og Bilde 3.) For å komme videre til undermenyene trykker man bare på ønsket emne i hovedmenyen. Undermenyen kan ha en eller flere sider med funksjoner avhengig av hvilken undermeny man er inne på.
Bilde 6: Spektrumskopet og waterfallet på IC-705. Det mest iøynefallende med displayet til IC-705 er selvfølgelig spektrumskopet og waterfallet, så vidt jeg kan huske er det identisk med IC-7300, og det er veldig bra. Man kan velge om man kun skal vise spektrumskopet, eller både spektrumskopet og waterfallet, eller ingen av delene. Man kan velge om VFO-frekvensen skal være i senter av skopet, eller om skopet skal ligge fast, med en indikator som viser VFO-frekvensen. Man kan justere bredden på skopet fra 5 kHz til 1 MHz. Man kan også justere fargene, men det tok jeg meg ikke bryet med å gjøre, da jeg syntes at de originale fargene fungerte utmerket. Spektrumskopet og waterfallet sammen med at IC-705 dekker både 6 m, 2m og 70 cm gjør at IC-705 er godt egnet for å kjøre DX på VHF og UHF. Det er bare å koble til et PA-trinn og noen gode yagiantenner.
Bilde 7: Ved å trykke på et signal i spektrumskopet, kan man zoome inn på signalet, trykker man så en gang til i det innzoomede vinduet skifter radio frekvens til dette signalet. Spektrumskopet har en zoom-funksjon slik at det blir lettere å tune radioen til det signalet, det fungerer på denne måten: Ved å trykke på et signal i spektrumskopet, kan man zoome inn på signalet, trykker man så en gang til i det innzoomede vinduet skifter radio frekvens til dette signalet. Denne funksjonen fungerer ganske greit, men man må ofte fintune signalet med tuninghjulet.
Bilde 8: Det innebygde audioskopet på IC-705. IC-705 har også ett innebygd audioskop, det er glimrende når man ønsker å se nærmere på de demodulerte signalene, man kan se både frekvensspekteret og et tradisjonelt oscilloskopbilde samtidig. Audioskopet kan også benyttes under sending og er ett ypperlig hjelpemiddel når man skal justere mikrofonlyden. IC-705 har innebygd TX-equalizer sånn at det er mulig å justere mikrofonlyden til de fleste stemmer. IC-705 har selvfølgelig også TX-monitor for de som ønsker å lytte på seg selv, når de skal justere mikrofonlyden. Jeg kjørte hele tiden med de originale innstillingene for mikrofonlyd og fikk alltid gode rapporter på modulasjonen, jeg ble fortalt at det var en behagelig og klar modulasjon. Siden det fungerte greit fra første stund valgte jeg ikke å gjøre noe mer med mikrofonlyden, men for de som ønsker det er det gode muligheter for å justere slik at det passer din egen stemme. Selv om den innebygde høyttaleren på IC-705 er knøttliten, er lyden er klar og god, høyttaleren er i stand til å produsere nok lyd, slik at det selv i rom med mye støy er det mulig å høre det som skjer på lufta.
Bilde 9: Ønsker man å kunne se alle parametere i forbindelse med sending kan man sette opp skjermen slik som her. På mange transceivere er det slik at man kun har ett måleinstrument, og dersom man ønsker å se på flere måle parametere må man skifte mellom dem. Slik er det ikke på IC-705, her kan man se alle måleparametrene samtidig. Ved å velge skjermbildet som vises i Bilde 9 kan man se mottatt signalstyrke eller sendeeffekt, ALC, kompresjon, SWR, strømtrekk, spenningsindikator og temperaturindikator. Jeg kunne ønske meg at det var ett voltmeter og ikke bare en spenningsindikator, det hadde gjort det enklere å følge med på for eksempel batterispenningen når man kjører på batteri. Både batterispenningen og spenningen til strømforsyningen vises når man skrur på IC-705, men det er jo litt tungvint å skru av og på radioen for å sjekke spenningen på batteriet.
Bilde 10: Dersom man synes det blir for mye informasjon kan man sette opp IC-705 slik at kun det mest essensielle vises, slik som her. Med ett så stort og informativt display som på IC-705 kan det noen ganger bli for mye informasjon, f.eks. når man kjører contest, da kan man sette opp skjermen til å vise det aller mest nødvendige som frekvens, mode, filter og S-meter/effekt, som vist i Bilde 10.
Bilde 11: SWR-display av en forkortet 80 m antenne. En av de kjekke funksjonene til IC-705 er at den kan lage en grov graf over SWR-forholdet til en antenne, man setter opp antall testfrekvenser (kalt BAR), her kan man velge mellom 3, 5, 7, 9, 11 og 13 frekvenser, og avstanden mellom testfrekvensene (kalt STEP), her kan man velge mellom 10 kHz, 50 kHz, 100 kHz og 500 kHz. Man må være påpasselig slik at man ikke sender utenfor radioamatørfrekvensene når man bruker denne funksjonen, spesielt dersom man bruker de største steppene. Når man skal måle, trykker man på knappen med pil og firkant, så trykker man på PTT-knappen, en gang for hver målefrekvens til man har målt SWR på alle frekvensene, så får man frem en SWR-kurve som vist i Bilde 11.
Bilde 12: Mode menyen. I daglig bruk er IC-705 ganske enkel, men først når man har vendt seg til tankegangen, ønsker man å endre noe, så trykker man ganske enkelt på det man ønsker å endre på den trykkfølsomme skjermen, og så kommer det en meny opp, f.eks. dersom man ønsker å skifte mode fra LSB til noe annet mode trykker man bare på LSB, og så kommer mode menyen opp. (Se Bilde 12.)
Bilde 13: VFO/MEMORY menyen. Tilsvarende dersom man ønsker å skifte fra VFO’en til f.eks. minnene, da trykker man bare på VFO A, og så dukker VFO/MEMORY menyen i Bilde 13 opp.
Bilde 14: Minneoversikt på IC-705, i dette tilfelle noen repeatere jeg har programmert inn. Men for å få ordentlig oversikt over minnene må man gå inn på hovedmenyen og trykke «MEMORY», da kan man gå inn og velge minnegruppe, og så får man en flott oversikt over minnene i den valgte minnegruppen, se Bilde 14. Det er plass til 4 minner på hver side, og hver minnegruppe har plass til 100 minner. Totalt er det plass til 500 vanlige minner, som man kan gruppere i 100 minnegrupper. I tillegg har IC-705 en repeaterliste på opptil 2500 minner hvor man kan lagre både analoge FM-repeatere og simpleksfrekvenser og D-STAR repeatere og simpleksfrekvenser.
Bilde 15: VFO Scan-menyen på IC-705. IC-705 har mange muligheter når det gjelder scanning, det er 2 hovedtyper av scanning, nemlig scanning av minnekanalene, og scanning av VFO-frekvenser. Minnekanalene kan settes opp i forskjellige grupper, slik at kun kanalene i den valgte gruppen scannes. Man kan også velge å scanne minner med en valgt modulasjon. VFO-scanning kan også settes opp på førskjellige måter, f.eks. kan man programmere inn et ønsket frekvensområde, f.eks. 2 m FM båndet og kun scanne det, eller man kan velge noe ICOM kaller ∆F scan, som scanner frekvensområdet rundt en valgt senterfrekvens. 11 sider av «Advanced Manual» går med til å forklare de forskjellige typene av scanning, og hvordan man setter de opp.
Bilde 16: GPS-posisjonen slik den vises på IC-705. IC-705 har en innebygd GPS-mottaker, den er først og fremst der for de som ønsker å bruke D-PRS (D-PRS er D-STAR versjonen av APRS.), og kan da brukes til å sende posisjonen sin på D-STAR og videre i APRS-systemet via D-PRS gateway’er. Den innebygde GPS’en er også til nytte for de som ikke kjører D-STAR, da den selvsagt også kan benyttes til å oppgi posisjonen. Man får også oppgitt posisjonen i Maidenhead formatet, noe som er svært nyttig både for VHF/UHF DX’ere og de som f.eks. kjører FT-8.
Bilde 17: Informasjon om hvilke satellitter GPS-mottakeren til IC-705 mottar. GPS-mottakeren er svært følsom, den klarte f.eks. å få inn satellitter nok til å kunne bestemme posisjonen selve nede i shacken min, som befinner seg nede i kjelleren av huset. Jeg prøvde IC-705 i litt varierende settinger både på VHF/UHF og på HF. På VHF/UHF har den alle funksjoner og muligheter man i dag forventer av et handapparat med FM og D-STAR, og i tillegg har den SSB og AM. I utgangspunktet har IC-705 alt en VHF/UHF DX’er trenger unntatt effekten, men det kan enkelt ordnes med et eksternt PA-trinn. Men selv med 5 eller 10 watt avhengig av om man bruker det interne batteriet eller ekstern strømforsyning, kommer man langt på 2 m og 70 cm. Dersom det er bra tropo eller sporadisk E kan man nå veldig langt selv med liten effekt. På HF fungerer IC-705 veldig bra, mottakeren er nesten like bra som på IC-7300, den største forskjellen er at IC-705 ikke er så følsom som IC-7300, men det er ikke nødvendigvis noen dårlig ting, for jeg opplevde ingen problemer med overstyring av mottakeren på IC-705, slik jeg tidvis gjorde med IC-7300. Metoden for å takle problemene på IC-7300 var nemlig å skru av forforsterkeren, og da havnet nok følsomheten på IC-7300 omtrent der hvor følsomheten til IC-705 ligger med forforsterkeren innkoblet. For det tiltenkte bruket som en portabel stasjon er følsomheten til IC-705 mer enn bra nok. Jeg testet IC-705 på FT-8, på det tidspunktet hadde ikke WSJT-X fått lagt inn IC-705, men ved å gå inn i SET-menyen, og så inn Connectors, og så inn CI-V menyen og så inn på CI-V address og endre den fra A4h til 94h ser IC-705 ut som en IC-7300 for WSJ-X, og da kan man kjøre med innstillingene som fungerer med IC-7300. På den siste utgaven er IC-705 lagt inn, det vil derfor være enklere å komme i gang på FT-8 med IC-705 nå. I det hele tatt likte jeg IC-705 svært godt, jeg har ikke mye negativt å si om den, men jeg skulle gjerne sett at den var litt mindre og lettere, og at den og at den hadde DMR og innebygd antennetuner. Prisen kan virke noe stiv, men sammenligner man IC-705 med hovedkonkurrenten Elecraft KX-3 så er faktisk KX-3 betydelig dyrere med dagens dollarkurs. Takk til Christech for lån av IC-705. Uten Christech’s velvillighet hadde det ikke vært mulig å gjennomføre denne brukertesten av IC-705.

onsdag 7. juli 2021

Førsteinntrykket av ICOM’s nye QRP-radio IC-705.

Bilde 1: ICOM IC-705 HF, VHF og UHF transceiver. ICOM er på banen med en ny QRP radio, deres forrige QRP modell var IC-703, en radio jeg hadde mye glede av før jeg byttet den ut med Elecraft KX3. Når jeg fikk sjansen til å prøve IC-705 takket jeg selvsagt ja. Fordi tidsfristen er kort ble det avtalt med Ola-Matti og Christech at jeg skal skrive 2 artikler, først denne her med førsteinntrykket av IC-705, og så en artikkel i neste nummer når jeg har fått prøvd IC-705 over et lengre tidsrom. Siden jeg nå skal skrive ned førsteinntrykket av radioen, har jeg gjort noe som jeg ikke anbefaler noen, jeg har satt meg ned med radioen uten å åpne bruksanvisningen. Normalt vil jeg ikke gjøre det på denne måten når jeg skal skrive brukeranmeldelser av radioer for Amatørradio, da man ofte går glipp av verdifull informasjon om funksjonalitet og innstillinger når man ikke leser bruksanvisningen, men denne gangen bestemte jeg meg altså for å teste hvor langt jeg kommer uten å lese den. Nå skal det nevnes at jeg fra før ikke er helt på bar bakke med ICOM’s HF-transceivere, jeg har selv eid flere, i tillegg har jeg prøvd både IC-7300 og IC-7610 for Amatørradio. Erfaring fra IC-7300 og IC-7610 er helt klart en fordel når det gjelder å betjene IC-705, IC-7300 og IC-7610 eiere vil kjenne seg igjen med en gang. Menysystemet er ganske likt, funksjonene på den trykkfølsomme skjermen er så å si identiske, og skjermbildene ser ganske like ut. Jeg har også sett i brosjyren for å få et lite overblikk over radioen. Men først litt om radioen, den dekker alle HF bånd (Inkludert 60 m etter en liten modifikasjon som leverandøren kan gjøre for deg.), videre har den 6 m, 2 m og 70 cm. Den kan motta på 4 m, men ikke sende der. Det siste er litt skuffende siden IC-7300 har 4 m, men ingen stor sak, ingen av konkurrentene det er naturlig å sammenligne med har 4 m. Utgangseffekten er justerbar fra 100 mW til 10 watt med ekstern strømforsyning, og begrenset til 5 watt med det innebygde batteriet. Batteriet er for øvrig det samme som brukes på ICOM’s handapparat ID-51. IC-705 kommer i en forholdvis stor fargerik boks, da jeg åpnet boksen og tok ut radioen ble jeg slått av hvor stor den var, den er godt og vel dobbelt så stor som min Elecraft KX3, ellers virker IC-705 til å være solid laget, skjermen og betjeningspanelet gir inntrykk av kvalitet. På venstre side er det en BNC antennekontakt, og like ved siden er det kontakter til den medfølgende høytalermikrofonen. Kontaktene til høytalermikrofonen er skjult bak en liten gummileppe for å beskytte mot støv og fuktighet. Det er også en stor jordskrue på denne siden for å koble til en ledning til jord. På høyre side finner man blant annet tilkobling til ekstern strømforsyning. Det følger med en strømforsyningskabel. Det er flere andre tilkoblinger også, men de skal jeg komme tilbake til i neste nummer av Amatørradio.
Bilde 2: Sammenligning av størrelsen på fra venstre, Elecraft KX3, ICOM IC-705 og Yaesu FT-817 sett fra siden.
Bilde 3: Sammenligning av størrelsen på fra bunnen og oppover, Elecraft KX3, ICOM IC-705 og Yaesu FT-817 sett forfra. Jeg koblet radioen til antennen og skrudde den på, og i løpet av noen minutter var jeg i QSO med LA6ETA Henrik via Innlandsnettet, det gikk greit å sette opp radioen med riktig repeaterskift og subtone. Dessverre ble QSO’en med Henrik ganske kort, for det tok ikke lange tiden før batterisymbolet i displayet begynte å blinke rødt, ett tydelig tegn på at batteriet måtte lades. Radioen er i hvert fall relativt lett å sette opp og bruke på FM-repeatere. Radioen har også mulighet for å kjøre D-STAR, jeg kommer tilbake til det i neste nummer av Amatørradio. Etter å ha koblet radioen til ekstern strømforsyning begynte den automatisk å lade, det er en egen LED som lyser under lading, det gjør det veldig enkelt å forholde seg til. Man slipper å rote rundt i menyer for å finne ut om batteriet lader. Jeg koblet på en HF antenne og ble umiddelbart overrasket over den gode mottakelsen, IC-705 gir inntrykk av å ha en svært god mottaker som leverer et rolig og kontrollert lydbilde i den innebygde høyttaleren. Det var ikke noe problem å plukke ut svake stasjoner mellom kraftige stasjoner. Å skifte bånd var enkelt, men det er fordi jeg har brukt IC-7300 før, har man ikke det vil man nok stusse en stund, inntil man innser at radioen har en trykkfølsom skjerm. Man trykker bare på MHz tallet i frekvensen, så kommer det opp en meny hvor man enkelt kan velge bånd. På en lignende måte kan man velge mode. En artig sak er at IC-705 har innebygd GPS, mest sannsynlig for bruk sammen med D-STAR, men den er også til nytte for de som kjører andre mode fordi GPS’en oppdaterer radioens interne klokke, slik at man alltid har rett UTC tid på displayet. Det kan være nyttig når man logger for hånd. Man kan selvfølgelig også bruke den innebygde GPS’en til å finne posisjonen der man er. Posisjonen er oppgitt i grader og desimalminutter og Maidenhead. Å få oppgitt Maidenhead koordinatene er svært nyttig når man driver med VHF DXing eller FT-8. Man får også oppgitt GPS-høyden, også det kan være kjekt, selv om den nesten alltid vil avvike noe fra den faktiske høyden. Å programmere inn ett par repeatere var litt knotete til å begynne med, men når jeg skjønte logikken gikk det greit, trikset er å skjønne hvor på displayet man skal trykke, og om man kun skal bruke ett kort trykk eller ett langt trykk. Korte og lange trykk på den trykkfølsomme skjermen har litt forskjellige funksjoner alt etter hvor man trykker. Etter litt tilvenning gikk det greit. Jeg regner med at dette ikke hadde vært noe stort problem dersom jeg hadde lest bruksanvisningen. Jeg slet lenge med å finne ut av hvordan jeg kunne scanne de 4 repeaterne jeg hadde programmert inn i minnet, til slutt viste det seg at man kan trykke der hvor det står VFO A på skjermen, da kommer det opp en meny hvor man kan velge mellom VFO A, VFO B, MEMO, CALL pluss noen andre funksjoner relatert til minnene. Jeg trykket på MEMO, og gikk ut av denne menyen, da jeg var tilbake på hovedskjermen trykket jeg på SCAN knappen og jeg kunne velge minnegruppen hvor jeg hadde programmert inn repeaterne. Egentlig ganske enkel når jeg først fant ut av det. Å lese bruksanvisningen hadde helt sikkert hjulpet på her også, men det var altså mulig å finne ut av ved hjelp av litt trykking på radioen. Jeg bestemte meg så for å programmere inn 2 m båndet og scanne det, det var veldig enkelt, det var bare å gå tilbake til VFO mode og trykke på SCAN-knappen, da viste det seg at 2 m båndet allerede lå inne som et forvalg. Dessverre var det programmert inn for å scanne hele båndet fra 144 MHz til 146 MHz, det var lite formålstjenlig, jeg forsøkte meg derfor på å få endret frekvensområdet, det skulle by på mer knot, det viste seg at man måtte inn i hovedmenyen, trykke SCAN hvorpå man går tilbake til et slags hovedbilde, og der må man trykke SET, og så må man inn i en undermeny som heter «Program Scan Edge». Førsteinntrykket mitt er at det er på HF denne radioen virkelig skinner, som nevnt tidligere har den en meget behagelig lyd i den bittelille innebygde høyttaleren, storsignalegenskapene virker umiddelbart til å være gode. Det tøffeste jeg har utsatt mottakeren for hittil er 80 m på kveldstid, og det var ikke noe problem. Det er relativt enkelt å justere båndbredden, og spektrumskopet er til stor hjelp når man skal finne stasjonene. Den innebygde støyreduksjonen ser ut til å virke bra, det samme med noise blankeren. Det vil bli spennende å teste radioens ytelse over lengre tid. Forhåpentligvis vil jeg finne noen contester hvor radioen virkelig kan få prøvd seg. På spektrumskopet kan man trykk lett på et signal, og så blir området rundt dette signalet forstørret, da kan man trykke på signalet en gang til og så blir radioen stilt inn på den frekvensen. Med pølsefingrene mine klarer jeg sjelden å trykke nøyaktig på frekvensen, men det skal bare litt etterjustering med tuninghjulet til, og så er jeg på riktig frekvens. En nyttig funksjon, spesielt når man kjører contest eller leter etter DX. IC-705 har ikke innebygd antenne tuner, noe jeg synes er svært synd, særlig med tanke på radioens størrelse. Så stor som IC-705 er, burde det være mulig å trykke inn en antennetuner også. Det skal komme en ekstern antennetuner senere, men da den ikke hadde kommet enda hadde jeg selvsagt ikke mulighet til å prøve den nå. Jeg brukte derfor min gode gamle Elecraft T1, og det fungerte fint. Dette er en radio med mange avanserte funksjoner som jeg ikke har prøvd enda, et dypdykk i brukanvisningen er helt klart nødvendig, radioen har blant annet D-STAR, men dessverre ikke DMR. DMR er jo i ferd med å overta tronen når det kommer til digital tale blant radioamatørene, mye takket være tilgangen på billige DMR radioer fra Kina. Det er derfor et stort spørsmål om hvor stort salgsargument det er at radioen har D-STAR. Yaesu brydde seg i hvert fall ikke med å oppdatere FT-818 (etterfølgeren til FT-817) med Fusion. Ved å bla i menyene har jeg notert meg at IC-705 har både Bluetooth og WiFi, hvilke muligheter dette gir har jeg ikke satt meg inn i enda, men jeg gleder meg til å åpne bruksanvisningen og finne ut av det. IC-705 har også mulighet for minnekort og den har USB tilkobling, i tillegg til tilkobling for CW-nøkkel, antennetuner og tilkobling for å kontrollere PA-trinn. På venstre side er det en hodetelefon/høyttaler utgang som man via menyen kan sette opp til mono hodetelefoner, stereo hodetelefoner eller en høyttaler. I det hele tatt er førsteinntrykket av ICOM IC-705 ganske godt, det virker til å være en solid radio med gode RF-egenskaper, den er forholdsvis stor, og trolig altfor stor for mange de som ser etter en ny radio til å erstatte YAESU FT-817 i ryggsekken. Det største ankepunktet er prisen, den er så å si identisk med ICOM IC-7300. IC-705 og IC-7300 er selvsagt ikke helt sammenlignbare, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil være den eneste som gjør denne prissammenligningen. På den annen side så er prisen på IC-705 også omtrent på samme nivå som Elecraft KX3, og den er det mange her til lands som har kjøpt seg, inkludert undertegnede. Jeg vil påstå at i hvert fall, enn så lenge, at IC-705 både gir mer radio og mer moro for pengene, hvorvidt jeg fremdeles vil mene det samme gjenstår å se når jeg nå skal teste IC-705 fremover de neste ukene. 73 de LA8OKA Martin

tirsdag 17. november 2020

Enkel programmering av DMR transceivere.

Det er mange som sliter med å lage sin egen kodeplugg. Jeg trodde også at det var vanskelig å få til, helt til jeg satte meg ned og lese litt, og det er faktisk ganske enkelt. Men det er en ny terminologi og det er mange nye ord og uttrykk man ikke kjenner fra før.

Kontaktliste for DMR.
Først begynner man med å opprette en kontaktliste i programmet som følger med radioen, denne listen kalles ofte for "Digital Contact", her legger man inn de 10-12 talegruppene man trenger for å snakke internt i Norge.

Eksempel på programmering av en DMR kanal.
Eksempel på programmering av en DMR sone.
Man definerer selv hva man vil kalle en sone, i eksemplet i over har jeg valgt å kalle sonen LD1OA for å samle alle talegruppene til repeateren der. Så er det bare å bla frem til sonen man ønsker å bruke, åpne den i radioen, velge talegruppen man ønsker, og trykke PTT. Det tar ca. 1-2 sekunder før radioen har synkronisert seg opp mot repeateren, det er derfor lurt å vente litt før man begynner å snakke. Det er vanlig å kalle CQ på talegruppene 242 som er talegruppen for hele Norge, og så skifte til en av chatte-kanalene når man har opprettet forbindelse.Det er vanlig å gruppere soner etter geografisk plassering, men jeg har funnet ut at det er mer oversiktlig å definere sonene etter repeaterene. Noen DMR radioer kan bare scanne en sone om gangen, og da kan det være hensiktsmessig å lage en sone bare til scanning.Se for øvrig LA7ZKA's fine oversikt over repeatere og talegrupper i Norge: http://la7zka.com/dmr/dmr-planning.htm
Se også LA1FTA's norske Brandmeister/DMR bruksanvisning: http://brandmeister.no/…/2017/04/BM-norge-bruksanvisning.pdf
Merk at det holder med å legge inn den lokale repeateren (for eksempel LD1OA) for å få full tilgang til Brandmeisters DMR nettverk.

mandag 16. november 2020

Brukeranmeldelse av ICOM IC-7610.

 

Figur 1: Fronten på ICOM IC-7610. (Bilde fra ICOM’s hjemmesider.).

«Den var kul! Du må få deg en sånn!» Det var det første min kone sa da hun så ICOM IC-7610 stående i shacken, hadde jeg hatt 40000 kr til overs hadde jeg kjøpt radioen der og da, uansett om jeg likte den eller ikke, for min kone er sjelden så positivt innstilt til innkjøp av nye radioer. Men hun har rett, IC-7610 er svært pen å se på med sin store fargesprakende skjerm og sin utsøkte finnish på fronten. IC-7610 er ikke en ny anonym sort boks i shacken, dette er en transceiver som tiltrekker seg oppmerksomhet!

For å ta det med en gang, liker du ICOM IC-7300, men føler at den mangler noe funksjonalitet, at den gjerne skulle hatt flere antennetilkoblinger, tilkobling for transverter, mottaksantenne, ekstern skjerm osv, da er IC-7610 transceiveren noe for deg! IC-7610 har alt det som IC-7300 mangler.

ICOM IC-7610 er en middels stor transceiver som dekker alle radioamatørbåndene fra og med 160 m til og med 6 m. Størrelsen er fin for en transceiver man har fast i shacken, men den blir fort i største laget dersom man skal reise med den. På fronten er det 37 knapper og 6 kontroller, hvor av 5 av kontrollene er doble slik at det i realiteten er 11 kontroller. Den ene kontrolleren er en multikontroller som skifter funksjoner avhengig av mode og meny. Denne kan man både dreie på og trykke på. Tuninghjulet er stort og gir en god følelse når man tuner omkring på båndene. IC-7610 har en trykkfølsom skjerm på hele 7 tommer! Naturlignok er den det første man legger merke til når man ser transceiveren, den trykkfølsomme skjermen viser frekvens, mode, spektrumdisplay, audiodisplay osv. og brukes når man skal skifte mode, bånd, filter, og til en rekke menyer.

Alle knappene føles solide, og den trykkfølsomme skjermen responderer greit når man trykker på den, den har ikke like god respons som de dyreste mobiltelefonene, men den fungerer helt greit. Spektrumdisplayet og det tilhørende waterfallet er noe av det beste jeg har sett, og takket være den store størrelsen enda bedre enn det er på IC-7300.

Også på IC-7610 har ICOM valgt å beholde twin passband tuningen. Twin passband tuning for å justere filterbåndbredden var revolusjonerende da det kom, det virket på den måten at man justerte frekvensen i to etterfølgende mellomfrekvenstrinn, i hvert mellomfrekvenstrinn hadde man hvert sitt krystallfilter (som selvfølgelig var låst til hver sin mellomfrekvens), når man justerte frekvensen i mellomfrekvenstrinnene ble resultatet fra begge filtrene at den totale båndbredden ble smalere, men man ofret de totale filterflankene, siden de ikke ble så steile som når begge filtrene lå oppå hverandre. I dag justerer man filterbåndbredden digitalt og det gir mye mer mening å enten justere frekvensen på laveste og høyeste filterflanke, eller å justere båndbredden og senterfrekvensen til filteret. Når man bruker ICOM’s twin passband tuning justerer man både flankefrekvensen og filterets senterfrekvens samtidig. Dette gjør det krøkkete å tilpasse filteret til det signalet man ønsker å filtrere ut fra støyen. Heldigvis har IC-7610 en egen filterknapp, trykker man på den i 1 sekund kommer det opp en egen filtermeny hvor man relativt enkelt kan gå inn og justere akkurat det man ønsker. Man kan også skifte hurtig mellom tre forskjellige filtre ved å trykke på filterknappen.  Hvert filter kan man selv sette opp akkurat som man vil og man kan sette opp tre filtre for hvert mode.

Figur 2 Baksiden av IC-7610. (Bilde fra ICOM’s hjemmesider.)

På baksiden har IC-7610 2 vanlige antennekontakter, mottaksantenne, transverter tilkobling,  tilkobling for 13,8 V DC, jord, ekstern antennetuner, 2 USB kontakter, Ethernet kontakt og CI-V for fjernstyring ekstern skjerm, 2 eksterne høyttalere, ALC, PTT, CW nøkkel/paddle, S-meter utgang, ekstern keypad, 10 MHz referanse,  og 2 av ICOM’s tradisjonelle ACC-kontakt for tilkobling til eksternt utstyr.

Figur 3 Menyen på IC-7610.

IC-7610 er enkel i bruk, menyene er stort sett i klartekst, og når man blir vant til tanken på at man må trykke på skjermen for å endre mode, bånd og menyinnstillinger går det som en drøm. Det er sjelden man behøver å ty til bruksanvisningen. Det er likevel en god ide å lese bruksanvisningen skal man få fullt utbytte av radioen.

I likhet med IC-7300 blir RF-signalet i IC-7610 konvertert til digitale signaler direkte etter båndpassfilteret, for så å bli sendt til en FPGA som tar seg av all signlbehandlingen. Kun noen få funksjoner blir gjort av en DSP på det demodulerte signalet. Denne teknologien har en enorm fleksibilitet i forhold til superheterodynmottakeren.

En FPGA kan man programmere til å ta seg av filtrering, modulering, demodulering, støyfjerning og alt mulig annet som hører signalbehandling til. Det er bare fantasien og FPGA-brikkens regnekapasitet som setter begrensninger i hvordan den kan benyttes.

En av de store forskjellene mellom IC-7610 og IC-7300 er at IC-7610 har 2 uavhengige mottakere, det gjør at man kan lytte på 2 forskjellige stasjoner på 2 forskjellige bånd (eller på samme bånd) samtidig. Det kan utgjøre en stor forskjell når man jakter DX-stasjoner og leter etter en ledig frekvens i pile-up’en eller når man kjører contest og ønsker å vite når det er åpninger på et annet bånd.

IC-7610 er utstyrt med en I/Q utgang via USB-porten, dette har vært et savn hos mange av IC-7300 eierne. Et I/Q signal er en rådatastrøm av RF-signalet. Dette gjør at man for eksempel kan kjøre SDR-programmet HDSDR på PC’en og på den måten få noe som er tilnærmet en tredje mottaker. I/Q signalet på IC-7610 har en båndbredde på 1,66 MHz sentrert rundt mottaksfrekvensen på enten hovedmottakeren eller submottakeren. ICOM har skrevet en egen «I/Q output reference guide» for de som ønsker å sette seg inn i alle detaljene om I/Q utgangen.

IC-7610 har plass til ett minnekort i SD-format som kan brukes til å laste inn firmwareoppdateringer, lagre voice keyer meldinger, ta opp lyd fra lufta, lagre radioens oppsett og til å lagre skjermbilder.  Alle skjermbildene fra IC-7610 i denne artikkelen er tatt ved hjelp av denne innebygde funksjonen. I tillegg til voice keyeren, syntes jeg at muligheten for å enkelt lagre og spille av lydopptak var svært nyttig. Både bilde og lydfiler er av standard formater og kan enkelt overføres og åpnes på PC’en ved å flytte minnekortet fra radioen til PC’en. Minnekortet følger ikke med radioen når man kjøper den, men slike minnekort selges nesten overalt i disse dager, og er derfor uproblematisk å få tak i.

Figur 4: Skjermbilde fra IC-7610 med spektrumskop og waterfall.

Spektrumskopet og waterfallet på IC-7610 er svært bra, man kan velge om man kun skal vise spektrumskopet, eller både spektrumskopet og waterfallet, eller ingen av delene. Man kan velge om VFO-frekvensen skal være i senter av skopet, eller om skopet skal ligge fast, med en indikator som viser VFO-frekvensen. Man kan justere bredden på skopet fra 5 kHz til 1 MHz. Man kan også justere fargene, men det tok jeg meg ikke bryet med å gjøre da jeg syntes at de originale fargene fungerte utmerket.

Figur 5: Skjermbilde fra IC-7610 med audioskop.

IC-7610 har også ett innebygd audioskop, det er glimrende når man ønsker å se nærmere på de demodulerte signalene, man kan se både frekvensspekteret og et tradisjonelt oscilloskopbilde samtidig. Audioskopet kan også benyttes under sending og er ett ypperlig hjelpemiddel når man skal justere mikrofonlyden. IC-7610 har innebygd TX-equalizer sånn at det er mulig å justere mikrofonlyden til de fleste stemmer. IC-7610 har selvfølgelig også TX-monitor for de som ønsker å lytte på seg selv når de skal justere mikrofonlyden.

Jeg kjørte hele tiden med de originale innstillingene for mikrofonlyd og fikk alltid gode rapporter på modulasjonen, jeg ble fortalt at det var en behagelig og klar modulasjon. Siden det fungerte greit fra første stund valgte jeg ikke å gjøre noe mer med mikrofonlyden, men for de som ønsker det er det gode muligheter for å justere slik at det passer din egen stemme.

Lyden på IC-7610 er klar og god, høyttaleren er i stand til å produsere svært kraftig lyd, slik at det selv i rom med mye støy er det mulig å høre det som skjer på lufta.

Figur 6: Ønsker man å kunne se alle parametre i forbindelse med sending kan man sette opp skjermen slik som her.

På mange transceivere er det slik at man kun har ett måleinstrument, og dersom man ønsker å se på flere måleparametre må man skifte mellem de. Slik er det ikke på IC-7610, her kan man se alle måleparametrene samtidig. Ved å velge skjermbildet som vises i Figur 6 kan man se mottatt signalstyrke eller sendeeffekt, ALC, kompresjon, SWR, strømtrekk, spenningindikator og temperaturindikator. Jeg kunne ønske meg at det var ett voltmeter og ikke bare en spenningsindikator, det hadde gjort det enklere å følge med på for eksempel batterispenningen når man kjører på batteri.

Figur 7: Dersom man synes det blir for mye informasjon kan man sette opp IC-7610 slik at kun det mest essensielle vises, slik som her.

Med ett så stort og informativt display som på IC-7610 kan det noen ganger bli for mye informasjon, f.eks. når man kjører contest, da kan man sette opp skjermen til å vise det aller mest nødvendige som frekvens, mode, filter og S-meter/effekt, som vist i Figur 7.

Den innebygde antennetuneren er spesifisert til å kunne tune opptil 3 i SWR, hjemme hos meg tunet den det meste, det eneste den ikke klarte å tune var windomantennen på 160 m, men der er også SWR langt høyere enn spesifikasjonene.

Av og til hører jeg påstander om at antennetuneren på den og den radioen er ubrukelig, men når jeg spør hvorfor, så får jeg enten ikke svar, eller så viser det seg svært ofte at vedkommende har prøvd å tune antenner med SWR som er langt høyere enn det antennetuneren er spesifisert for, og da er det faktisk ikke så rart at den ikke klarer å tune akkurat den antennen. De innebygde antennetunerene i HF- transceiverene er der bare for å ta ned den siste biten av SWR for å beskytte utgangen på senderen, og ikke for å kunne tune opp enhver hesjetråd.

Ønsker man å tune opp antenner (og hesjetråd) med høyt SWR passer ICOM AH-4 til det bruket, den kobles til på baksiden av IC-7610 på en egen kontakt.  Den samme kontakten kan også brukes for å koble til mobilantennen ICOM AH-740. Til AH-740 kan man også få NVIS-kittet AH-5NV, som blant annet gjør det mulig å kjøre innenlandskontakter på 80 m fra bilen.

Jeg hadde gleden av å kunne prøve IC-7610 i CQ World Wide DX SSB Contest. IC-7610 er svært enkel å sette opp til contest programvaren N1MM+ Noe av det som var ekstra gøy er at man på IC-7610 kan se spektrumscopet på PC-skjermen i N1MM+. Se Figur 8. At man kan se spektrumskopet direkte i contestprogrammet N1MM+ når man kjører contest er både veldig kult og utrolig nyttig, når man sveiver rundt på båndet ser man stasjonene som popper opp på spektrumskopet, og så er det bare å tune til den aktuelle frekvensen, vente litt til neste gang stasjonen kaller, og så er man i gang! Det var utrolig moro! Denne funksjonaliteten kommer mange contestere til å elske! Skryt til ICOM som har lagt til rette for denne funksjonaliteten, og skryt til det frivillige utviklingsteamet bak N1MM+ som har sett muligheten, grepet tak i ideen og fått til å gjennomføre implementasjonen så bra!

Figur 8: PC-skjermen når jeg kjørte CQ World Wide SSB DX Contest med IC-7610 og N1MM+.

IC-7610 fungerte kjempefint under contesten, det er tydelig at IC-7610 har bedre storsignalegenskaper enn IC-7300. Men fremdeles kunne man oppleve at overload indikatoren på IC-7610 begynte å blinke, da var det bare å skru av preampen, og så var det problemet løst. Denne fremgangsmåten vil fungere greit for de aller fleste, men det kan tenkes at det er situasjoner hvor man ønsker å motta ytterst svake signaler på et bånd med mange svært sterke stasjoner og hvor man da vil måtte bruke preampen for å kunne høre disse svake signalene, men i det store og hele er nok det ett mer teoretisk problem enn ett praktisk problem. Jeg kunne ikke merke noen forskjell på hvilke signaler jeg kunne motta på IC-7610 og på min egen Kenwood TS-590. 

Hard core DX’ere vil finne at det nå endelig er kommet en SDR-transceiver fra en av de tre store japanske produsentene som har storsignalegenskaper nesten helt på høyden med det beste som finnes av superheterodynmotakkere, men som sagt kan det tenkes at man vil kunne oppleve at svært svake stasjoner rett og slett forsvinner på grunn av styrken fra en massiv pile-up, det samme gjelder for hard core contestere, de vil kunne oppleve at svært svake stasjoner forsvinner på grunn av det massive trøkket på båndet,  men som sagt dette er mer teoretiske problemer enn faktiske problemer. Hard core SDR-entusiaster vil finne at IC-7610 har for få muligheter til triksing og fiksing i og med at den innebygde firmwaren er låst fra ICOM, men de har nå fått en mulighet ved at IC-7610 har utgang for I/Q signalet, noe som gjør at man kan koble til en PC og kjøre SDR softwaren der.

ICOM IC-7610 er en god transceiver, den vil passe de aller fleste norske radioamatører, dens innovative brukergrensenitt med en trykfølsom fargeskjerm og spektrumskop med waterfall bør gjøre den til en favoritt for svært mange. Den passer fint uansett om man driver med ragchewing, kjører DX eller contester.

Tusen takk til Christech for lån av ICOM IC-7610. Uten deres velvillighet hadde det ikke vært mulig å gjennomføre denne anmeldelsen.

73 de LA8OKA Martin

søndag 6. september 2020

Field Day på Romeriksåsen.

 Det ble Field Day på meg i år også! Egentlig var planen at jeg skulle gjøre noe helt annet denne helgen, men da det ikke ble noe av åpnet det seg en mulighet for å dra på Field Day på kort varsel. Det var ikke mange dagene igjen til helgen, og kort tid å planlegge på. Men hvor skulle jeg dra? Etter litt fundering ble det til at jeg bestemte meg for å dra til Engelstadvangen på Romeriksåsen, dit inn går det vei, men den er stengt med bom, det betydde derfor at jeg måtte sykle inn. Det betydde igjen at det måtte bli QRP denne gangen, for å redusere mengden batterier som var nødvendig.

Etter litt finlesing av reglene fant jeg ut at man er nødt til å levere inn en elektronisk logg. PC’en jeg hadde brukt på tidligere Field Day’er hadde tatt kvelden og den andre PC’en jeg har sluker strøm på linje med trønders hjemmeindustri og var derfor uaktuell.  XYL beordret innkjøp av ny Field Day PC, og ny PC ble straks bestilt på «Hent i butikk» på nærmeste Elkjøp. Å ta med PC på Field Day åpnet opp for muligheten til å kjøre digimode, og en kveld gikk med til å sette opp interface, loggprogram og digimodeprogram. Selvsagt kan man logge på papir og overføre loggen til loggprogrammet etterpå, men det er en krøkkete affære, som jeg helst vil unngå.

Bilde 1: Batteriene ble nøye veid for å finne frem til hvilke batterier som ga mest amperetimer per kg.

Med PC økte også kravet til kapasiteten på batteribanken. Radioer og PC ble koblet opp på spisebordet, strømforbruket målt, og det ble beregnet en rikelig batteripakke. Batteriene ble veid, og hele batteripakken ble på 50 kg. Sykkelvognen jeg skulle bruke hadde en maks vekt på 40 kg, og med 50 kg bare i batterier, og uten at telt, bord, stol, radioer, PC, mat osv. var kalkulert inn, var det klart at sykkelvognen måtte forsterkes. Sykkelvognen var laget på en stålramme, og med litt enkel hoderegning ble det antatt at stålrammen fint kunne bære adskillige flere kilo enn de oppgitte 40 kiloene, det samme gjaldt hjulene, begrensningen måtte altså ligge i tøytrekket. I garasjen fant jeg noe avkapp fra tidligere byggeprosjekter, og nytt gulv ble kappet til og lagt direkte på stålrammen. En enkel stresstest ble utført ved å hoppe i vognen, til naboens skeptiske blikk, vognen bestod testen, og naboen ristet på hodet.

Bilde 2: Sykkelvogn med forsterket bunn.

Sykkelvognen ble lastet opp med alt som er kjekt å ha når man skal på Field Day, så som 50 kg batterier, gassgrill, stort telt, sovepose, liggeunderlag, kjøkkenutstyr, kjølebag, 5 liter vann, masse mat, bord, stol, klær, PC, radioer og antenner. Yes, alt fikk plass i vognen og 2 sidevesker, ja bortsett fra bordet og stolen da, men de ble bundet fast oppå sykkelvognen. Tid for prøvetur i nabolaget! Dessverre avslørte prøveturen at tråsykkelens motor var noe slappere en tråsykkelens pilot hadde regnet med, joda, det gikk greit å komme seg av gårde på flat asfalt, men på grus var det umulig å få til noe fremdrift. Med under en time til avreise var det heller ikke tid til å få tak i og montere noen elektrisk hjelpemotor, og når tråsykkelens motor og pilot var en og samme person, var det bare å sette seg ned og tenke gjennom tingene. Etter litt telling på fingrene ble det klart at vekten på lasten var rundt regnet 130 kg, i tillegg kom vekt av sykkel og sykkelvogn som til sammen veide 33 kg. Her måtte man til med en annen løsning! 20 kg av batteripakken ble satt igjen hjemme og jeg endte opp med 2 stk. 40AH batterier, det mente jeg burde holde for drift av radio og PC når man kjører QRP. Det var bare 3,5 km en vei, det ble derfor bestemt at jeg skulle sykle flere ganger frem og tilbake.

Bilde 3: Sykkelen lastet opp og klar for første tur opp til Engelstadvangen.

Bilen ble lastet opp og jeg kjørte til Storøyungen på Romeriksåsen, her ble lasten fordelt i 3 passe store kolli, og syklet opp i tur og orden, eller syklet og syklet, med bare oppoverbakke ble det mer trilling, eller det vil si skubbing av sykkel og sykkelvogn opp bakkene. Jeg var dødssliten etter bare første turen! Heldigvis gikk det raskt å sykle ned igjen for neste last, og så var det på ann igjen! Etter ca. 4 timer med slit, hadde jeg fått opp over hundre kilo med utstyr. Teltet ble raskt satt opp og gassgrillen fyrt opp. Det smakte usannsynlig godt med enkel grillmat da. Den kvelden hadde jeg ikke problemer med å få sove!

Bilde 4: Det er veldig kjekt med et stort telt når man skal kjøre radio.

Lørdagsmorgenen kom med flott solskinn, de to HF-antennene jeg hadde tatt med ble satt opp, og radio og PC koblet opp i god tid før Field Day’en startet kl 15. utstyret jeg brukte var ganske enkelt, jeg brukte en hjemmelaget trapdipol for 80 m og 40 m, og en hjemmelaget trapvertikal for 20 m, 15 m og 10 m. Jeg hadde tatt med meg 2 HF-radioer i tilfelle det skulle oppstå problemer med en av dem, den ene var en Elecraft KX3 og den andre en Yaesu FT-817ND. I tillegg hadde jeg med meg handapparatene Kenwood TH-D72 og TYT MD-UV380. Med det utstyret var jeg QRV på alle aktuelle bånd og mode fra 80 m til og med 70 cm.

Bilde 5: Trapsen på 80 m og 40 m trapsdipolen.

Selv om jeg hadde satt opp alt og testet alt sammen på spisebordet hjemme før avreise viste det seg at det likevel var problemer med å få loggprogrammet til å snakke med radioen, den første timen gikk derfor med til å finne ut av denne feilen. Det viste seg at det var huket av for en setting i loggprogrammet som ikke skulle være huket av og med det løst var Field Day’en i gang, om enn litt forsinket. Et annet problem som hurtig åpenbarte seg var det faktum at jeg hadde glemt musematten hjemme, dette ble løst med en bit av en pappeske jeg hadde med meg. Det er riktignok en touchpad på PC’en, men jeg foretrekker å bruke mus når jeg kjører radio.

Bilde 6: Den provisoriske musematten.

På 80 m fikk jeg kjørt flere norske stasjoner på SSB. Litt utpå ettermiddagen oppdaget jeg at det var gode forhold på 15 m, hvor jeg kjørte mange gode kontakter på FT-8. Jeg vekslet mellom å kjøre SSB og FT-8 utover kvelden.  Det var tydelig at FT-8 helst skal kjøres med litt høyere effekt enn 5 watt, jeg mistet mange gode FT-8 kontakter ved at stasjonene åpenbart ikke hørte meg mer enn den ene gangen de svarte meg. Da ender man opp med å kaste bort masse tid på å få gjennomført QSO’en. På SSB gikk det litt greiere, selv om man også der av og til ble nødt til å gjenta kallesignalet eller serienumrene. Det var artig å høre andre norske Field Day stasjoner på lufta, men det er absolutt plass til flere! Båndene var ellers preget av stor Field Day aktivitet i Europa, spesielt i Tyskland ser interessen for Field Day ut til å være stor.

Bilde 7: Inngangen på den ene gruva. Denne gruva skal visstnok være hele 3 km lang, men den er sperret av på grunn av rasfare.

Utpå ettermiddagen ble det behov for en pause, og jeg syklet derfor den korte turen bort til Hakkim, uten all lasten fløy sykkelen av gårde, og uforvarende endte jeg opp med å sykle forbi Hakkim før jeg tilfeldigvis oppdaget det. Jeg syklet så tilbake til Engelstadvangen og så opp til den ene gruveinngangen i andre enden av Engelstadtjernet. Bergverksaktieselskapet Norge hadde en rekke gruver ved Gruvelia og Engelstadveien. Forekomsten av sinkblende var kjent fra slutten av 1800-tallet. Selskapet ga opp gruvedriften på Romeriksåsen i 1913, da hadde på det meste 150 mann brutt ut totalt 7000 tonn sinkmalm, hvorav det meste ligger igjen i skogen. Det var lite lønnsomt å utvinne sink av malmen. Man kan i dag finne flere grunnmurer etter både etter en smie og en stor boligbrakke. Oppsynsmannens brakke ble bygget i 1906. Det huset er det eneste huset som fremdeles står igjen etter gruvedriften på Engelstadvangen. Bortsett fra gruveåpningene og noen slaghauger er det lite som synes av gruvedriften i dag. Det var på grunn av avrenningen fra de nedlagte gruvene at jeg hadde tatt med meg 5 liter vann, jeg er nemlig noe skeptisk til å drikke vannet fra tjernet nedenfor gruva.

Etter den oppfriskende sykkelturen var det igjen tid for å kjøre radio, det var fremdeles gode forhold på både 15 m og 10 m. Jeg var blitt sulten og gassgrillen ble fyrt opp på nytt, jeg skiftet fra SSB til FT-8 siden det er enklere å operere når man spiser. Erfaring fra tidligere har vist at munnen full av mat har en ødeleggende effekt på uttalelsen av det fonetiske alfabetet. Mens jeg satt der og grillet og kjørte radio kom det stadig vekk syklister, sauesankere og bærplukkere rekende forbi, jeg trodde at jeg hadde dratt til en plass langt fra allfarvei og hadde regnet med å være her inne på Romeriksåsen helt alene. Jeg tror at jeg kunne skaffet meg en fin biinntekt her inne ved å selge pølser.

Bilde 8: "Shacken" jeg brukte på Field Day'en.

Utover kvelden var det gode forhold på 80 m og 40 m, på 80 m SSB fylte jeg opp loggen med mange tyske og danske stasjoner. Det var også en rekke engelske stasjoner å få tak i. Gårsdagens slit satt fremdeles i kroppen, jeg endte derfor opp med å legge meg relativt tidlig. En god middag gjorde også sitt til at trøttheten kom snikende innpå.

Søndagsmorgenen var først noe grå og overskyet, men etter en liten stund fikk solen overtaket og været endte opp med like fint solskinn som dagen før. Det var gode forhold på 40 m, og jeg fikk mange gode kontakter der, før jeg skiftet over til 80 m for å høre på QST-LA.

Jeg endte opp med å kun bruke det ene 40 AH batteriet, jeg hadde altså lett kunnet spare 15 kg, men det er alltid greit å ha et batteri i back-up.

Siden det var nedoverbakke nesten hele veien ned til parkeringsplassen ved Storøyungen pakket jeg med meg alt i sykkelvognen og sideveskene da jeg skulle hjem. Det skubbet godt på nedover bakkene, og det var vanskelig å styre i den løse grusen. Det gikk heldigvis bra, men jeg måtte ta noen ekstra stopp på veien ned for å unngå at bremsene på sykkelen ble for varme.

Med tanke på at dette var det første forsøket med QRP på Field Day er jeg også fornøyd med resultatet. Noen ganger savnet jeg riktignok større effekt, særlig på FT-8, men stort sett gikk det greit å få landet QSO’ene.

73 de LA8OKA Martin