søndag 7. oktober 2018

På lufta fra hytta på Beitostølen.

Ungene har høstferie så derfor ble det en tur til hytta på Beitostølen.
Jeg har kjørt med den vanlige windomantennen jeg har hengende her oppe. Forholdene har vært varierende, men de var best på torsdag med mye fin DX i loggen. Jeg har kjørt både FT-8, PSK-63, RTTY og SSB. På lørdag og søndag har jeg kjørt litt i Russian WW Digital Contest.
Utstyret ellers min Elecraft K2 og MicroHAM USB Interface III.

lørdag 29. september 2018

Minitest av ACOM 1200S effekttrinn




 
Litt før påske fikk jeg anledningen til å låne effekttrinnet ACOM 1200S en ukes tid. ACOM 1200S er ett 1000 watts PA-trinn, som kan gi 1200 watt på toppene. Effekttrinnet dekker alle bånd fra 160 m til 6 m med unntak av 60 m. 60 m kan aktiveres ved behov, men det er jo bare lov med 100 watt på 60 m båndet, så det behovet har ingen. Førsteinntrykket er at dette er ett svært solid effekttrinn, byggekvaliteten er svært høy og effekttrinnet minner mer om en tanks enn delikat elektronikk.
Fronten domineres av en stor LCD-skjerm med 6 trykknapper under, betjeningen av trinnet er mer eller mindre selvforklarende, men det er nok likevel lurt å ta en titt i bruksanvisningen for å få full forståelse av alle detaljene. Bruksanvisningen er på 33 sider, forklarer alle ACOM 1200S funksjoner, men heller ikke noe mer, bortsett fra alle advarslene om ting man ikke må gjøre er den forholdsvis grunnleggende og konsis, den går ikke veldig mye i dybden for å forklare funksjonene til effekttrinnet. Ikke skryter de veldig mye heller, her holder ACOM seg til saken, og ferdig med det.
I likhet med all annen moderne elektronikk er også ACOM 1200S menystyrt. Hovedskjermbildet viser utgangseffekten, temperaturen, reflektert effekt, effekten inn, strømmen i utgangstrinnet, båndet og diverse statuser slik som standby/RX/TX osv…
Nederst på skjermen vises funksjonene til de 6 trykknappene under skjermen, funksjonen til hver knapp endrer seg alt etter hvilken meny man er inne i. Teksten tilhørende knappene er stort sett i klar språk på engelsk slik at man slipper å undre seg over hvilken funksjon den aktuelle knappen har til enhver tid.
Det er blant annet undermenyer for brukerinnstillinger, oppsett og innstillinger av den valgfrie fjernstyrte antennetuneren ACOM 04AT Remote Automatic Antenna Tuner, CAT innstillinger for seriekommunikasjon med transceiveren, en egen skjerm for å vise utvidete målinger fra effekttrinnet og en egen feillogg.

Baksiden på ACOM 1200S er ganske enkel, tilkobling til vekselspenning, og her er ACOM 1200S ganske altetende, den aksepterer alt fra 93 volt til 265 volt! Under 150 volt blir effekten ut redusert. Man har en skrue for tilkobling til jord, en inngang for å nøkle effekttrinnet fra senderen, og et utgang til nøkling av eventuelt annet utstyr som er tilkoblet. Det er en RS-232 inngang for å kunne kontrollere effekttrinnet fra PC’en, dette fikk jeg ikke tid til å teste ut på den korte tiden jeg hadde ACOM 1200S til låns. Det er også en tilkobling til CAT, sånn at effekttrinnet kan følge frekvensen når man skifter bånd på transceiveren. Og selvsagt helt slutt tilkobling til antenne og RF-signalet fra senderen.

Å koble opp ACOM 1200S er svært enkelt, man trenger bare å koble til en koaks mellom transceiveren og effekttrinnet, en ledning for å nøkle effekttrinnet fra transceiveren, en antenne og selvsagt 230 volt AC, så er man i gang.

Å slå på ACOM 1200S for første gang er en to trinns prosess, først slår man på hovedbryteren på baksiden, og så trykker man POWER-knappen på fronten. Akkurat det siste krever litt tilvenning, for den første gangen jeg trykket på POWER-knappen begynte trinnet å slå seg på, jeg slapp så POWER-knappen, og trinnet skrudde seg av igjen! Det viste seg at man må holde inne POWER-knappen en liten stund, og gjerne litt lenger enn man tror, inntil trinnet har fått skrudd seg skikkelig på. Bare man har vent seg til at man må holde POWER-knappen inne litt lengre enn man tror er det en grei sak å skru på ACOM 1200S. Ifølge bruksanvisningen skal man holde inne POWER-knappen i ett til to sekunder, og så settes oppstarts sekvensen i gang, og den tar ti sekunder.

ACOM 1200S har ingen ALC tilbakekobling til senderen, derfor må man selv passe på å justere effekten i senderen som skal drive trinnet, ved ca. 30 watt inn på trinnet ga det ca. 1000 watt ut. Med 5 watt inn fikk jeg rundt 350 watt ut. Trinnet er med andre ord ganske lettdrevet. Kjører man inn for høy effekt kommer det en advarsel på skjermen (Drive Power too High!), og trinnet går i stand-by dersom man ikke reduserer effekten inn.

ACOM 1200S er i det hele tatt svært gått beskyttet, som allerede nevnt går det i stand-by ved for høy effekt inn, det gjør det også ved for høy SWR, for høy temperatur og en rekke andre parametere. Når beskyttelsen slår inn får man beskjed på skjermen til ACOM 1200S i klartekst på engelsk hvorfor beskyttelsen er slått inn. Det gjør det relativt enkelt å forstå hva som har skjedd.
ACOM 1200S har tre beskyttelsesnivåer: WARNING, SOFT FAULT og HARD FAULT.
Man får en WARNING når en av verdiene som beskyttelseskretsene følger med på begynner å nærme seg terskelen for den aktuelle verdien. Under en WARNING fortsetter trinnet å fungere som normalt dersom man gjør de nødvendige korrigerende tiltak, for eksempel å redusere effekten fra senderen inn i trinnet.
Det andre nivået er SOFT FAULT, og det får man når en verdi er oversteget det sikre nivået satt av fabrikken, ved SOFT FAULT går trinnet i stand-by etter 4 sekunder.
Det høyeste beskyttelses nivået er HARD FAULT, skulle det inntreffe vil trinnet slå seg av umiddelbart for å forhindre at trinnet blir skadet.

Mitt inntrykk etter å ha brukt ACOM 1200S en stund er at den er svært godt beskyttet, av og til kanskje litt i overkant, for eksempel kunne det slå ut på høyt SWR selv om den manuelle antennetunerens eget SWR-meter indikerte at SWR var lavt, da trengtes det bare en bitte liten justering på antennetuneren for å få SWR enda bitte litt lavere, og alt var i sin skjønneste orden igjen. I en fast installasjon gir dette en stor sikkerhet, men man kan muligens oppleve ACOM 1200S som litt fintfølende i en feltoperasjon som for eksempel på en Field Day eller DXpedisjon.

At ACOM 1200S er ganske altetende når det kommer til spenningsforsyningen (93 volt til 265 volt) gjør at effekttrinnet kan være aktuelt for mange som drar på DXpedisjoner, men med sine 14,5 kg og en størrelse på 37,2 cm x 17,1 cm x 42,7 cm kan det nok bli i største laget for mange.

Selv om dette kun ble en kort test av ACOM 1200S mener jeg at jeg har fått en ganske godt grunnlag til å kunne konkludere med at ACOM 1200S trolig vil være ett solid og driftssikkert effekttrinn i mange, mange år. ACOM 1200S er bygd som en middels stridsvogn, selv om det langt fra er blant de tyngste effekttrinnene på markedet, er trinnet ganske tungt når man tar i betraktning at det er en switch-mode strømforsyning som sitter i det. At det sitter en switch-mode strrømforsyning i ACOM 1200S er ingen grunn til bekymring for de som måtte være redde for støy, jeg kunne på ingen måte høre noe støy fra effekttrinnets strømforsyning. ACOM 1200S sammen med den fjernstyrte antennetuneren ACOM 04AT vil trolig være en ypperlig kombinasjon for mange stasjoner som ønsker å ta mål av seg til å komme opp i Big Gun klassen, med høy effekt og store antennesystemer for seriøs DX og contestkjøring. En sånn løsning vil trolig også passe mange gruppe- og klubbstasjoner, hvor man er avhengig av at effekttrinnene har en høy grad av sikkerhet.

Tusen takk til ChrisTech AS på Skarnes som velvillig lånte meg ACOM 1200S og som velvillig slo av en hamprat selv om det gikk hardt utover middagen hos venner!

torsdag 19. juli 2018

På lufta fra Javea.

Den siste uken har jeg vært på lufta fra Javea i Spania. Jeg har kjørt litt over 100 QSO'er, de fleste på FT-8.
Jeg har som vanlig brukt min Elecraft KX3 transceiver og MicroHAM USB Interface III. Anrennen jeg har brukt er en dobbel halvbølgedipol for 20 m og 15 m som jeg har liggende her nede. Det har vært gode forhold til USA om kveldene.
 
 

søndag 17. juni 2018

Portabel fra Larvik.

I helgen har jeg kjørt litt portabelt fra en hytte ved Larvik.
Det var ganske gode forhold på 20 m i går, i dag var det ikke så gode forhold, ihvertfall ikke i formiddag da jeg pakket ned, men jeg fikk jo kjørt noen kontakter likevel, blant annet enn QSO til Sør-Afrika på FT-8.
Jeg brukte Elecraft KX3 og en MFJ-2286 teleskopantenne.
MFJ-2286 er etterhvert blitt en av favorittene mine når det gjelder portable antenner fordi den tar liten plass og kan settes opp over alt.

lørdag 26. mai 2018

Portabeltest fra Femundsmarka.




Søndag 20. mai var det SSA Portabeltest. Portabeltesten er en gylden mulighet for å ta seg en tur vekk og kombinere amatørradio og friluftsliv. Jeg kjørte opp til Femunden på lørdagen og fant meg ett fint sted en mils vei fra Drevsjø. Området rundt Femunden er fint for portabelkjøring, det er svært sprett bebyggelse og følgelig lite radiostøy, det ligger relativt høyt og området er ganske flatt sånn at det er lite terreng som skygger for radiosignalene og det er lett tilgjengelig med bil fra Østlandet.
Da jeg kom opp var det strålende sol og noen og tyve varmegrader, jeg satte i gang med å sette opp antennene, en hjemmelaget trapdipol for 40 m og 80 m og en teleskopisk vertikal for 20 m. Jeg klatret opp i toppen av et furutre og fikk senter på trapdipolen opp på 11 m høyde, endene hengte jeg opp i to andre furuer, men de kastet jeg bare opp så de kom ikke mer enn ca. 7 m opp i luften, men det fikk være høyt nok. Den teleskopiske vertikalen er en MFJ-2286 som jeg har satt på ett jordspyd til strømgjerder som jeg har kjøpt på Biltema, i tillegg har jeg satt på 4 ledninger på hver ca. 5 m lengde til jordplan. Å justere SWR er ganske enkelt, det er bare å justere lengde på teleskoppisken.  MFJ-2286 kan brukes på alle HF bånd fra 20 m og oppover, og ved å montere på en spole som følger med kan man også bruke den på 40 m. Lengden på radialene må selvsagt være tilpasset det båndet man skal kjøre. MFJ-2286 er blitt en av mine favoritter når det gjelder portabel kjøring på grunn av det enkle oppsettet.
 


Da teltet var satt opp var det fremdeles mye igjen av kvelden, jeg benyttet derfor anledningen til å teste ut oppsettet mitt får å kjøre FT-8 portabelt uten internettforbindelse. Som mange vet er FT-8 ganske kritisk på at PC’ens klokke går riktig, ellers kommer man ut av synk med de andre stasjonene. De fleste bruker software som f.eks. Dimension 4 eller lignende for at klokken på PC’en automatisk skal korrigere seg, men disse programmene krever at man har en internettforbindelse, for å kunne kjøre FT-8 uten internettforbindelse bruker jeg ett program som heter NMEATime 2 og en billig GPS-mus. Samtidig som jeg kjørte FT-8 benyttet jeg anledningen til å grille meg litt kveldsmat. På grunn av autosekvenseringen er FT-8 ett ordentlig latmannsmode, man har derfor rikelig med tid til å gjøre andre aktiviteter selv om man er midt i en QSO.
 

Etter at jeg hadde spist og kjørt litt FT-8 på 20 m var solen gått ned og det som før hadde vært en varm kveld hadde nå begynt å bli ganske så kjølig, jeg gikk derfor inn i teltet og krøp ned i soveposen. I løpet av natten sank temperaturen ytterligere det endte opp med litt frost midt på natten.
Jeg våknet litt før 8 på søndagen, solen hadde kommet tilbake og temperaturen i teltet var kun egnet for våre badstuevante finske venner, her var det bare å komme seg ut av teltet! Etter litt frokost nærmet klokken seg 9 og det var bare å gjøre seg klar til Portabeltesten, i og for seg en enkel oppgave siden antennen var hengt opp kvelden i forveien og det var bare snakk om å finne frem radio, batteri, loggen og en penn.
 
 
Det var gode forhold, og det var moro å høre at det var så mange nordmenn med i år, det var derimot ikke så mange svensker å høre som jeg hadde håpet på, men utover i testen ble det heldigvis flere svensker å høre, og jeg fikk også kjørt de fleste jeg hørte.  På 40 m var det ikke så mange å høre, eller det vil si, det var mange stasjoner å høre på båndet, men det var få av dem jeg hørte som var med i Portabeltesten.
 
 
Jeg er så heldig å ha et armbåndsur med 2 tidssoner, det er veldig praktisk når man kjører portabelt! Den ene tidssonen har jeg selvsagt på norsk tid, (ellers blir hverdagen litt vanskelig, hi,) og den andre tidssonen har jeg på UTC.


Trapdipolen gikk bra, og jeg kjørte de fleste stasjonene med bare 0,9 watt. I Portabeltesten får man poeng utfra hvor lang distanse det er mellom stasjonene, man får 1 poeng per mil, i tillegg gjelder det å kunne kjøre med lavest mulig effekt og helst med 0,9 watt eller mindre, for da kan man multiplisere poengene fra den kjørte QSO’en med 5. Kjører man med 1,0 til 3,99 watt kan man multiplisere 4, og mellom 4,0 og 15,99 watt med 3, mellom 16,0 og 63,99 med 2 og over 64 watt med 1.
 


Jeg endte opp med å kjøre 25 QSO’er og 3483 poeng i Portabeltesten, og det er jeg godt fornøyd med. Transceiveren jeg brukte var en Elecraft KX3, den fikk strøm fra ett 40 AH blybatteri, noe som trolig hadde holdt til å drive KX3 en ukes tid, men siden jeg hadde bil var ikke vekt noe problem, hi!
Nå gleder jeg meg til søndag 19. august, for da går neste Portabeltest!!