Signalet ut fra en 12 VDC til 230 VAC konverter.

I forbindelse med forberedelsene til kommende Field Day med LA1FDG på Store Urevatn i Bykle kommune tenkte jeg at det ville være kjekt å ha 230 VAC tilgjengelig og ikke bare 12 VDC fra batteriene. Tilfeldigvis har jeg en 12 VDC til 230 VAC konverter liggende i rotekassen som jeg kjøpte billig for noen år siden. Hittil har jeg stort sett brukt denne til å drive en arbeidslampe fra sigarettenneruttaket på bilen mens jeg jobbet med den, men plutselig gikk arbeidslampen opp i flammer og jeg har lenge hatt mistanke om at 12 VDC til 230 VAC konverteren hadde noe med saken å gjøre, jeg har derfor ikke turt å bruke konverteren til andre ting etter dette. I ettermiddag fant jeg ut at det var på tide koble konverteren til oscilloskopet for å se hva som kommer ut av den. Jeg ble ganske overrasket over det jeg fikk se, for spenningen som kommer ut av konverteren er en nesten helt ren firkantpuls som svinger fra 0 volt opp til 320 volt, så tilbake til 0 volt igjen og så til -320 volt før den går opp til 0 volt igjen og starter forfra. RMS verdien av dette tilsvarer en AC-spenning på 237 volt, slik at konverteren fint kan brukes til glødelamper og lignende, men jeg vil sterkt fraråde å bruke denne konverteren til finere elektronikk. På grunn av de skarpe pulsflankene lager konverteren en del støy også.

QRV fra hytta på Minneåsen.

Nå er jeg klar for morgendagens SSA portabeltest. Jeg håper det går bedre denne gangen enn sist gang, da kjørte jeg bare en stasjon. Radioutstyret jeg har med meg denne gang er min Elecraft K2, MicroHam USB interface III, Sennheiser PX 200 hodetelefoner og en hjemmelaget windomantenne. Strømmen får jeg fra ett 12 AH batteri.

Elecraft KX1 Transceiver.

Jeg har fått anledning til å bygge en Elecraft KX1 for LA3LMA. Elecraft KX1 er en CW transceiver som gir ut ca. 4 watt på 40 m og 20 m. Riggen er ganske enkel å bygge og ganske enkel i bruk, men har likevel de aller fleste funksjoner en CW-entusiast kan tenke seg. Det er mulig å sette inn ekstra moduler slik at KX1 får innebygd antennetuner, 30 m og 80 m, og det er mulig å montere en paddle rett på chassis.

Slik ser Elecraft KX1 ut når den kommer i pakken sin.

Det første jeg måtte gjøre var å sette opp ett lite elektronikkverksted i en krok. Gjesterommet/kontoret som jeg vanligvis bruker er nemlig opptatt denne uken fordi min søster er på besøk.

På lørdag satte jeg de første komponentene på plass på kretskortet, men fordi jeg kom igang med byggingen så seint på kvelden satte jeg bare 17 komponenter på plass før jeg ga meg.

På søndag var første byggetrinn ferdig og jeg satte strøm på transceiveren for første gang, som alltid var det like spennende denne gangen også, men det kom ikke noe røyk denne gangen heller og alle målingene var slik de skulle være.

Seint mandagskveld ble jeg ferdig med å lodde på plass alle komponentene, det eneste som da stod igjen var å montere transceiveren i chassiset.

Elecraft KX1 serienummer 1923 ferdig og klar til å komme på lufta!

LA3LMA sin Elecraft KX1 sammen med min egen Elecraft K2.

Pyttbudalen.

Til tross for att det var meldt styrtregn hadde jeg ett kjempeflott vær nedover Pyttbudalen.

Fortelt i Hilleberg Unna.

Mange velger vekk teltet Hillebarg Unna fordi det mangler fortelt, men jeg har funnet ut at ved å plassere den ene pluggen på langssiden litt ut fra teltet og så stramme opp bardunen på siden, får man ett fint lite fortelt også på Hilleberg Unna. Passer man på å gjøre dette når teltet er lukket får man igjen glidelåsen også etter at man har åpnet opp teltdøren, slik at man kan gå inn og ut av teltet uten å måtte gjennoppbygge forteltet. For meg fungerte dette ypperlig når jeg skulle lage frokost i snøbygene i dag tidlig.

Pyttegga (1999 moh.)

I dag våknet jeg opp til strålende solskinn og flott utsikt opp på Karitind (1982 moh.) Etter litt frokost og klargjøring var det bare å begynne å gå oppover mot dagens mål, Pyttegga på 1999 moh, disse 1990 moh. er nærmest mytiske, fordi det er det nærmeste Møre og Romsdal kommer en topp på 2000 m.

Utsikt over mot Karitind.

Etter å ha gått oppover ett par timers tid fikk jeg endelig mitt første glimt av Pyttegga, Møre og Romsdals høyeste fjell.

Rett under toppen av Pyttegga, men fremdeles ett par hundre høydemeter igjen.

På med stegjernene før siste kneika opp snøfeltet. Det var strengt tatt ikke nødvendig med stegjern for å forsere snøfeltet, men jeg hadde de jo med meg og da kunne jeg like godt bruke de, det er uansett alltid bedre å gå i snø med stegjern enn uten.

Endelig på toppen av Pyttegga (1999 moh.).

Flott utsikt mot Finnan og resten av fjellene i Romsdal fra toppen av Pyttegga. Gøy og se hvor mektige Finnan er fra denne avstanden, særlig med tanke på alle sommer og juleferiene jeg har tilbrakt ved foten av Finnan.

På vei ned igjen begynte det å snø! På ett øyeblikk var alt rundt meg fullstedig hvitt og det var ikke før at det var gått en halvtime at jeg igjen kunne se noen lengre enn til hendene mine. Det medførte en liten ekstra spenning på veien ned.