I dag er jeg, LA1DSA Jan Erik, LB1QF Kai, LB1KG Håvid og LA2NTA Alf på Kalvøya i Sandvika for å kjøre portabel radio. Det ble ikke så mange kontaktene på meg på 80 m, heller ikke på LB1KG på 40 m, men LA1DSA fikk kjørt en del på 10 m og LA2NTA hadde en stund en liten pile-up på 20 m.
Jeg i “shacken” mens jeg kjører LA6XEA Tore. Det første Elecraft W1 Wattmeteret jeg kjøpte hadde jo en feil på kretskortet, derfor fikk jeg tilsendt ett nytt byggesett fra Elecraft. I dag har jeg bygd ferdig dette byggesettet, resultatet ser man på bildene nedenfor. Det første wattmeteret har jeg reparert så nå har jeg to Elecraft W1 SWR og Wattmetere.
På oppfordring fra LA1DSA Jan Erik har jeg i kveld laget meg en trap for 10 m. Jeg brukte regnearket jeg har laget for traps for å beregne antall viklinger. Dette regnearket finner man her:
http://www.arcticpeak.com/antennapages/trap.html
Jeg brukte 2 stk. 47 pF kondensatorer koblet i serie, dette gir tilsammen en kondensator på 23,5 pF. Jeg satte resonansfrekvensen til 28500 kHz, plastrøret jeg brukte har en diameter på 40 mm, og jeg satte også lengden på spolen til 40 mm, dette resulterte i en spole med 7 viklinger.
Trap’en under kontrollmåling før jeg satte den skikkelig sammen.
Etter at trap’en var kontrollmålt plasserte jeg kondensatorene på innsiden slik at de blir bedre beskyttet.
10 m trap’en målt med MiniVNA’en min i transmission mode.Resonansfrekvensen ligger rundt 28450 kHz, med andre ord ikke så langt fra designfrekvensen på 28500 kHz, faktisk var det nært nok til at jeg sa meg fornøyd med resultatet og kledde derfor trap’en med vulkaniseringstape for at spolen ikke skal bevege seg på plastrøret.
Jeg har ikke noen umiddelbare planer for hva jeg skal bruke trap’en til, men det ender nok opp med at jeg setter den inn i vertikalen jeg har laget for 15 m og 20 m, det kunne være morsomt med enda ett bånd på den.
I dag fikk jeg endelig tid til å lage den portable kvartbølgevertikalen for 15 m og 20 m som jeg har hatt planer om en stund. Jeg brukte trap’en jeg lagde for 15 m tidligere denne måneden. Etter noen finjusteringer av lengdene på 20 m og 15 så SWR ut som dette.
Det er jeg ganske fornøyd med. Antennen har 8 radialer, 4 stk. for 15 m og 4 stk. for 20 m, alle radialene er en kvart bølgelengde for sine respektive bånd.
På tegningen ovenfor ser man antennen og trap’en. Antennen består av 1,5 mm^2 PN-ledning som er tapet fast til en 6 m lang fiskestang. På grunn av den lette fiskestangen er antennen fin for portabelt bruk.
Nærbilde av radialene.
Jeg var interessert i å finne ut av hvor godt trap’en tåler effekt, derfor kjørte jeg på med 100 watt kontinuerlig inn på antennen, etter kun kort tid gikk SWR opp, og når jeg sjekket antennen fant jeg den ene kondensatoren svidd, jeg byttet ut de to parallellkoblende kondensatorene på 10 pF og 22 pF med to seriekoblende parallellkoblinger. Parallellkoblingene består av 2 stk. 10 pF og 2 stk. 22 pF kondenstorer, når disse to parallellkoblingene blir koblet i serie får de samme verdi som den opprinnelige parallellkoblingen. Etter å ha testet på nytt fant jeg ut at trap’en nå tålte effekten på 100 watt.
I dag fikk jeg endelig montert mitt Elecraft W1 Wattmeter i en kasse. Kassen er laget i pleksiglass og beskytter wattmeteret ganske godt.
Det siste prosjektet mitt har vært å lage en forkortet dipol for 80 m. Dipolen er bare ca. 9 m lang, men på luften fungerer den likevel veldig bra!
Som man ser av tegningen ovenfor består dipolen av en balun, to spoler og tråd, lengdene L2 er 2,45 m, og lengdene L1 er 1,90 m. Spolene er på 91,6 uH og består av 37 viklinger 1,5 mm^2 PN-ledning på ett 100 mm plastrør. Spolens lengde er 110 mm.
På bildet ovenfor ser man spolen.
SWR og reflekssjonstapet målt på den forkortede dipolen, som man ser er SWR-båndbredden ganske smal sammenlignet med en halvbølgedipol, men til gjengjeld er denne dipolen så liten at det er mulig for de med dårlig plass å komme seg på lufta på 80 m. Fordi båndbredden er så liten var det litt knotete å tune antennen inn til frekvensen jeg ønsket, men ved hjelp av MiniVNA’en gikk det greit. Som man ser er SWR noe høyt med en 1:1 balun, man må derfor bruke en antennetuner.
Ovenfor kan man se hvordan utstrålingen på den korte dipolen er i forhold til en halvbølgedipol i full størrelse, som man ser er forsterkningen ca. 2 dB lavere på den korte dipolen i forhold til halvbølgedipolen når begge antennene henger 10 m over bakken. Det utgjør ca. 1/2 S-grad.
Strømfordelingen til antennen ser slik ut. Mellom spolene er strømfordelingen omtrent helt jevn for så å avta nesten linjært ut til endene.
I kveld har jeg laget meg en trap for 15 m. Jeg skal bruke trap’en på fiskestangvertikalen min slik at jeg får den til å gå både på 15 m og 20 m. Trap’en består av to parallellkoblede kondesatorer, en på 10 pF og en på 22 pF slik at de til sammen danner en kondensator på 32 pF og en spole på 1,76 uH. Spolen har jeg laget selv ved å vikle kobbertråd rundt ett plastrør med diameter på 40 mm. Kondensatorene har jeg plassert inne i røret for at de skal bli bedre beskyttet.
Jeg har laget meg ett regneark som automatisk regner ut spoleverdien og antall viklinger på spolen basert på valgt kondensatorverdi, ressonansfrekvens, spolediameter og spolelengde.
Regnearket har jeg lagt ut her: http://www.arcticpeak.com/antennapages/trap.html
Tegningen ovenfor viser hvordan man forbereder plastrøret før man vikler kobbertråden rundt røret. Man borer to små hull for kobbertråden og noen større hull til koblingsskruene som man henger opp trap’en med.
Bildet ovenfor viser trap’en uten vulkaniseringstape, og med noen 50 volts kondensatorer som jeg brukte bare for å teste. Nå har jeg byttet ut disse kondensatorene med noen som tåler 3 kV. Det er viktig å bruke kondensatorer som tåler høy spenning fordi det blir ganske høye spenninger over trap’en. Før man tar på vulkaniseringstape kan man justere ressonansfrekvensen ved å trekke og skyve sammen spolen.
Bildet ovenfor viser hvordan trap’en ser ut inni. Man kan såvidt skimte de blå høyspenningskondensatorene til venstre for skruen.
Bildet ovenfor viser måleresultatene når jeg måler trap’en med min MiniVNA vektor nettverks analysator.
Bildet nedenfor viser antennen som jeg har tenkt å bruke trap’en i.
