Field Day på Romeriksåsen.

 Det ble Field Day på meg i år også! Egentlig var planen at jeg skulle gjøre noe helt annet denne helgen, men da det ikke ble noe av åpnet det seg en mulighet for å dra på Field Day på kort varsel. Det var ikke mange dagene igjen til helgen, og kort tid å planlegge på. Men hvor skulle jeg dra? Etter litt fundering ble det til at jeg bestemte meg for å dra til Engelstadvangen på Romeriksåsen, dit inn går det vei, men den er stengt med bom, det betydde derfor at jeg måtte sykle inn. Det betydde igjen at det måtte bli QRP denne gangen, for å redusere mengden batterier som var nødvendig.

Etter litt finlesing av reglene fant jeg ut at man er nødt til å levere inn en elektronisk logg. PC’en jeg hadde brukt på tidligere Field Day’er hadde tatt kvelden og den andre PC’en jeg har sluker strøm på linje med trønders hjemmeindustri og var derfor uaktuell.  XYL beordret innkjøp av ny Field Day PC, og ny PC ble straks bestilt på «Hent i butikk» på nærmeste Elkjøp. Å ta med PC på Field Day åpnet opp for muligheten til å kjøre digimode, og en kveld gikk med til å sette opp interface, loggprogram og digimodeprogram. Selvsagt kan man logge på papir og overføre loggen til loggprogrammet etterpå, men det er en krøkkete affære, som jeg helst vil unngå.

Bilde 1: Batteriene ble nøye veid for å finne frem til hvilke batterier som ga mest amperetimer per kg.

Med PC økte også kravet til kapasiteten på batteribanken. Radioer og PC ble koblet opp på spisebordet, strømforbruket målt, og det ble beregnet en rikelig batteripakke. Batteriene ble veid, og hele batteripakken ble på 50 kg. Sykkelvognen jeg skulle bruke hadde en maks vekt på 40 kg, og med 50 kg bare i batterier, og uten at telt, bord, stol, radioer, PC, mat osv. var kalkulert inn, var det klart at sykkelvognen måtte forsterkes. Sykkelvognen var laget på en stålramme, og med litt enkel hoderegning ble det antatt at stålrammen fint kunne bære adskillige flere kilo enn de oppgitte 40 kiloene, det samme gjaldt hjulene, begrensningen måtte altså ligge i tøytrekket. I garasjen fant jeg noe avkapp fra tidligere byggeprosjekter, og nytt gulv ble kappet til og lagt direkte på stålrammen. En enkel stresstest ble utført ved å hoppe i vognen, til naboens skeptiske blikk, vognen bestod testen, og naboen ristet på hodet.

Bilde 2: Sykkelvogn med forsterket bunn.

Sykkelvognen ble lastet opp med alt som er kjekt å ha når man skal på Field Day, så som 50 kg batterier, gassgrill, stort telt, sovepose, liggeunderlag, kjøkkenutstyr, kjølebag, 5 liter vann, masse mat, bord, stol, klær, PC, radioer og antenner. Yes, alt fikk plass i vognen og 2 sidevesker, ja bortsett fra bordet og stolen da, men de ble bundet fast oppå sykkelvognen. Tid for prøvetur i nabolaget! Dessverre avslørte prøveturen at tråsykkelens motor var noe slappere en tråsykkelens pilot hadde regnet med, joda, det gikk greit å komme seg av gårde på flat asfalt, men på grus var det umulig å få til noe fremdrift. Med under en time til avreise var det heller ikke tid til å få tak i og montere noen elektrisk hjelpemotor, og når tråsykkelens motor og pilot var en og samme person, var det bare å sette seg ned og tenke gjennom tingene. Etter litt telling på fingrene ble det klart at vekten på lasten var rundt regnet 130 kg, i tillegg kom vekt av sykkel og sykkelvogn som til sammen veide 33 kg. Her måtte man til med en annen løsning! 20 kg av batteripakken ble satt igjen hjemme og jeg endte opp med 2 stk. 40AH batterier, det mente jeg burde holde for drift av radio og PC når man kjører QRP. Det var bare 3,5 km en vei, det ble derfor bestemt at jeg skulle sykle flere ganger frem og tilbake.

Bilde 3: Sykkelen lastet opp og klar for første tur opp til Engelstadvangen.

Bilen ble lastet opp og jeg kjørte til Storøyungen på Romeriksåsen, her ble lasten fordelt i 3 passe store kolli, og syklet opp i tur og orden, eller syklet og syklet, med bare oppoverbakke ble det mer trilling, eller det vil si skubbing av sykkel og sykkelvogn opp bakkene. Jeg var dødssliten etter bare første turen! Heldigvis gikk det raskt å sykle ned igjen for neste last, og så var det på ann igjen! Etter ca. 4 timer med slit, hadde jeg fått opp over hundre kilo med utstyr. Teltet ble raskt satt opp og gassgrillen fyrt opp. Det smakte usannsynlig godt med enkel grillmat da. Den kvelden hadde jeg ikke problemer med å få sove!

Bilde 4: Det er veldig kjekt med et stort telt når man skal kjøre radio.

Lørdagsmorgenen kom med flott solskinn, de to HF-antennene jeg hadde tatt med ble satt opp, og radio og PC koblet opp i god tid før Field Day’en startet kl 15. utstyret jeg brukte var ganske enkelt, jeg brukte en hjemmelaget trapdipol for 80 m og 40 m, og en hjemmelaget trapvertikal for 20 m, 15 m og 10 m. Jeg hadde tatt med meg 2 HF-radioer i tilfelle det skulle oppstå problemer med en av dem, den ene var en Elecraft KX3 og den andre en Yaesu FT-817ND. I tillegg hadde jeg med meg handapparatene Kenwood TH-D72 og TYT MD-UV380. Med det utstyret var jeg QRV på alle aktuelle bånd og mode fra 80 m til og med 70 cm.

Bilde 5: Trapsen på 80 m og 40 m trapsdipolen.

Selv om jeg hadde satt opp alt og testet alt sammen på spisebordet hjemme før avreise viste det seg at det likevel var problemer med å få loggprogrammet til å snakke med radioen, den første timen gikk derfor med til å finne ut av denne feilen. Det viste seg at det var huket av for en setting i loggprogrammet som ikke skulle være huket av og med det løst var Field Day’en i gang, om enn litt forsinket. Et annet problem som hurtig åpenbarte seg var det faktum at jeg hadde glemt musematten hjemme, dette ble løst med en bit av en pappeske jeg hadde med meg. Det er riktignok en touchpad på PC’en, men jeg foretrekker å bruke mus når jeg kjører radio.

Bilde 6: Den provisoriske musematten.

På 80 m fikk jeg kjørt flere norske stasjoner på SSB. Litt utpå ettermiddagen oppdaget jeg at det var gode forhold på 15 m, hvor jeg kjørte mange gode kontakter på FT-8. Jeg vekslet mellom å kjøre SSB og FT-8 utover kvelden.  Det var tydelig at FT-8 helst skal kjøres med litt høyere effekt enn 5 watt, jeg mistet mange gode FT-8 kontakter ved at stasjonene åpenbart ikke hørte meg mer enn den ene gangen de svarte meg. Da ender man opp med å kaste bort masse tid på å få gjennomført QSO’en. På SSB gikk det litt greiere, selv om man også der av og til ble nødt til å gjenta kallesignalet eller serienumrene. Det var artig å høre andre norske Field Day stasjoner på lufta, men det er absolutt plass til flere! Båndene var ellers preget av stor Field Day aktivitet i Europa, spesielt i Tyskland ser interessen for Field Day ut til å være stor.

Bilde 7: Inngangen på den ene gruva. Denne gruva skal visstnok være hele 3 km lang, men den er sperret av på grunn av rasfare.

Utpå ettermiddagen ble det behov for en pause, og jeg syklet derfor den korte turen bort til Hakkim, uten all lasten fløy sykkelen av gårde, og uforvarende endte jeg opp med å sykle forbi Hakkim før jeg tilfeldigvis oppdaget det. Jeg syklet så tilbake til Engelstadvangen og så opp til den ene gruveinngangen i andre enden av Engelstadtjernet. Bergverksaktieselskapet Norge hadde en rekke gruver ved Gruvelia og Engelstadveien. Forekomsten av sinkblende var kjent fra slutten av 1800-tallet. Selskapet ga opp gruvedriften på Romeriksåsen i 1913, da hadde på det meste 150 mann brutt ut totalt 7000 tonn sinkmalm, hvorav det meste ligger igjen i skogen. Det var lite lønnsomt å utvinne sink av malmen. Man kan i dag finne flere grunnmurer etter både etter en smie og en stor boligbrakke. Oppsynsmannens brakke ble bygget i 1906. Det huset er det eneste huset som fremdeles står igjen etter gruvedriften på Engelstadvangen. Bortsett fra gruveåpningene og noen slaghauger er det lite som synes av gruvedriften i dag. Det var på grunn av avrenningen fra de nedlagte gruvene at jeg hadde tatt med meg 5 liter vann, jeg er nemlig noe skeptisk til å drikke vannet fra tjernet nedenfor gruva.

Etter den oppfriskende sykkelturen var det igjen tid for å kjøre radio, det var fremdeles gode forhold på både 15 m og 10 m. Jeg var blitt sulten og gassgrillen ble fyrt opp på nytt, jeg skiftet fra SSB til FT-8 siden det er enklere å operere når man spiser. Erfaring fra tidligere har vist at munnen full av mat har en ødeleggende effekt på uttalelsen av det fonetiske alfabetet. Mens jeg satt der og grillet og kjørte radio kom det stadig vekk syklister, sauesankere og bærplukkere rekende forbi, jeg trodde at jeg hadde dratt til en plass langt fra allfarvei og hadde regnet med å være her inne på Romeriksåsen helt alene. Jeg tror at jeg kunne skaffet meg en fin biinntekt her inne ved å selge pølser.

Bilde 8: "Shacken" jeg brukte på Field Day'en.

Utover kvelden var det gode forhold på 80 m og 40 m, på 80 m SSB fylte jeg opp loggen med mange tyske og danske stasjoner. Det var også en rekke engelske stasjoner å få tak i. Gårsdagens slit satt fremdeles i kroppen, jeg endte derfor opp med å legge meg relativt tidlig. En god middag gjorde også sitt til at trøttheten kom snikende innpå.

Søndagsmorgenen var først noe grå og overskyet, men etter en liten stund fikk solen overtaket og været endte opp med like fint solskinn som dagen før. Det var gode forhold på 40 m, og jeg fikk mange gode kontakter der, før jeg skiftet over til 80 m for å høre på QST-LA.

Jeg endte opp med å kun bruke det ene 40 AH batteriet, jeg hadde altså lett kunnet spare 15 kg, men det er alltid greit å ha et batteri i back-up.

Siden det var nedoverbakke nesten hele veien ned til parkeringsplassen ved Storøyungen pakket jeg med meg alt i sykkelvognen og sideveskene da jeg skulle hjem. Det skubbet godt på nedover bakkene, og det var vanskelig å styre i den løse grusen. Det gikk heldigvis bra, men jeg måtte ta noen ekstra stopp på veien ned for å unngå at bremsene på sykkelen ble for varme.

Med tanke på at dette var det første forsøket med QRP på Field Day er jeg også fornøyd med resultatet. Noen ganger savnet jeg riktignok større effekt, særlig på FT-8, men stort sett gikk det greit å få landet QSO’ene.

73 de LA8OKA Martin