QTH i Einunndalen.
På årets Field Day dro jeg til Einunndalen. Einunndalen er med sine 55 km, Norges lengste seterdal og befinner seg mellom Folldal og Oppdal. Det meste av området befinner seg over skoggrensen og mye av området er vernet innenfor Knutshø landskapsvernområde, Flåman naturreservat, Meløyfloen naturreservat og Einunndalsranden naturreservat.
Som man sikkert skjønner utfra alt som er vernet i dalen, er Einunndalen ett svært vakkert fjellområde. Det er flotte setrer som fremdeles er i drift, avrundede fjell og fjellrygger som slynger seg i landskapet rundt store vide daler og det oppdemmede vannet Fundin som blinker i solen. Det er kyr og sauer som beiter, og store reinsdyrflokker som flytter seg rundt. Jeg var til og med så heldig at en dvergfalk slo seg ned på en gjerdestolpe rett ved teltet.
Dvergfalken som kom på besøk.
Jeg ankom Einunndalen på fredagskvelden, været var grått og det var litt småregn i lufta. Det var heldigvis litt dagslys igjen, så jeg slapp å sette opp teltet i mørket. Utpå natten ble det veldig kaldt, jeg fikk senere høre fra en reinsdyrjeger at det hadde vært -5° C nede ved Dalholen i Folldal om natten, hvor kaldt det var oppe på fjellet vet jeg ikke. Jeg stod opp tidlig lørdagsmorgenen, og da var det fremdeles mye i rim i lyngen og teltet var helt hvitt. Heldigvis var det strålende sol og ikke en eneste sky å se på himmelen. Formiddagen gikk til å reise de tre mastene og koble opp radioutstyret, når man holder på alene tar dette litt tid, men jeg klarte å bli ferdig litt før kl. 14, da var det bare å sette seg ned med PC’en og sjekke at alt fungerte. Etter litt å ha foretatt de siste fininnstillingene på softwaren og sjekket at alle programmene snakket sammen, og ikke minst at de snakket med radioen, var jeg klar. Det var enda litt tid igjen til kl. 15, jeg benyttet derfor anledningen til å lage meg litt mat.
Shacen bestående av PC, Elekraft K2/100 med ekstern antennetuner og MicroHAM USB Interface III. Oppå antennetuneren ligger en liten GPS mottaker som brukes til å synkronisere klokken på PC'en.
Klokken 15 brakte det løs, årets Field Day var i gang! Første stasjon var LB6FI/P og etter det rant det på med norske stasjoner på 80 m. Etter en times tid skiftet jeg til 40 m og kjørte mange europeiske Field Day stasjoner, senere flyttet jeg meg til 20 m og kjørte stasjoner fra hele verden, først noen asiatiske stasjoner og så utpå ettermiddagen mange amerikanske og brasilianske stasjoner. Det var også gode forhold på 15 m og 10 m. 10 m var spesielt moro, siden det er mange år side det har vært så gode forhold på 10 m under Field Day helgen. I det hele tatt var det gode forhold denne helgen på alle bånd. Jeg kjørte QSO’er på 80 m, 60 m, 20 m, 15 m og 10 m.
Stasjonen bestod av følgende:
HF transceiver: Elecraft K2/100
Interface: MicroKeyer USB III
HF antenner: Trapdipol for 80 m og 40 m og en loop antenne for 40 m, 20 m, 15 m og 10 m. Disse hang i 3 master fra 9 til 11 m høyde.
Strømforsyning: 8 stk. 24 AH blybatterier.
PC for logging og digimode.
Jeg hadde også med en Elecraft KX3 som backup, men den ble ikke brukt.
På VHF/UHF hadde jeg satt opp en Yaesu FT-817, men jeg kom aldri så langt at jeg tok denne i bruk.
Shacken om natten.
Jeg bruker en batteridrevet lyskaster for å lyse opp shacken.
Mastene vekte mye oppsikt, og jeg hadde besøk av flere reinsdyrjegere som lurte på hva jeg holdt på med, til og med en fjelloppsynsmann var innom. Jeg fortalte om amatørradio, og at det denne helgen var Field Day, hvor det var om å gjøre å få flest mulig kontakter ved hjelp av utstyr som var satt opp for anledningen. Interessen var overraskende stor, og det tyder på at det fremdeles er muligheter for å rekruttere folk til hobbyen.
Antennene og teltet en time etter solnedgang.
