Jeg fikk tatt meg en tur opp i Lillomarka i kveld også. I kveld gikk jeg en rundt Skredderudtjern og hjem igjen, en tur på ca. 5 km.
Jeg blir alltid fasinert av speilbilder i blankt vann, det er omtrent som om speilbildet av skogen er klarere enn skogen selv.
Et gammelt grantre som ligger over bekken som renner ned i Skredderudtjern sørger for naturens egen dekor.
I kveld fikk jeg endelig somlet meg til å ta meg en liten tur i Lillomarka. Selv om det regnet litt tidligere i kveld hadde jeg været på min side på turen, temperaturen var akkurat passe, ikke for varmt og ikke for kaldt.
Flott mosegrodd skogbunn.
Det var nesten helt vindstille ved Skredderudtjern i kveld.
Staurputten like nedenfor Lillomarkskapellet.
Nå er IFIS 2012 slutt men jeg rakk å ta ett par bilder av standen vår før vi ryddet alt sammen ned. det har vært en hyggelig, men ganske travel og intens uke med mange foredrag og møter med eksisterende kunder og samarbeidspartnere og forhåpentligvis noen nye kunder og nye samarbeidspartnere.
I dag var det IFIS 2012 static display hvor over 20 kontrollfly fra hele verden stod utstilt på flyplassen i Braunschweig. Flyet på bildet ovenfor var utsillingens desidert mest populære med lange køer hele tiden for å komme inn i flyet. For oss i Norwegian Special Mission var dette selvsagt veldig moro, siden dette er et av Piaggio P180 flyene vi har levert til italienske ENAV's Flight Inspection avdeling. I mai og juni 2010 fløy jeg på kryss og tvers i hele Italia med dette flyet. ENAV har laget en video der de forteller litt om sin Flight Inspection avdeling og sine kontrollfly. Man kan se videoen her.
Dette er Flight Inspection konsollet som NSM har levert til det norske kontrollflyet LN-NOA. LN-NOA er ett av de to kontrollflyene til Sundt Air.
Det norske Luftforsvaret var også tilstede med sitt kontrollfly.
Flight Inspection konsollet i Luftforsvarets kontrollfly, Luftforsvaret har ett mye enklere system enn hva man finner i de sivile norske kontrollflyene siden de bare kontrollflyr noen få millitære installasjoner. LN-NOA kan forøvrig også kontrollfly de millitære installasjonene i tilfelle det skulle være noe som forhindret Luftforsvaret fra å gjøre det selv.
Det største kontrollflyet på utstillingen var ATR 42 flyet til franskmennene.
Det minste kontrollflyet forsvant nesten ved siden av ATR'en. Flyet er en Diamond DA42 og var eid av Cobham.
Diamond DA42 har en moderne Garmin glasscockpit.
Operatørplassen for Flight Inspectoren var derimot ganske begrenset, etter bare 5 minutter i operatørsetet fikk jeg vondt i beina og er derfor svært glad for at jeg slipper å sitte der å jobbe på lange kontrollflyoppdrag.
Det tyske kontrollflyet er en Beech King Air 350, fargene er ikke spesielt pene, men er valgt slik for at flyet skal være lettere å få øye på av annen flytrafikk.
Det var interessant å se hvordan ting var løst i det tyske flyet, selv om installsjonen i det tyske flyet er en komersiell løsning såg det litt hjemmelaget ut i forhold til konsollene vi i NSM leverer.
Kontrollflyet til Serbia og Montenegro, også det en Beech King Air 350.
Det svenske kontrollflyet er en Beech King Air 200.
Svenskene har bygget alt samme selv og installsjonen bærer naturlig nok litt preg av det, men resultatet er slett ikke værst når man sammenligner med enklete av de kommersilee løsningene som er blitt levert.
Amerikanske FAA stilte med en Challenger 604, flyet ser ganske stusselig ut fra utsiden, men luksusen inne i flyet var av en helt annen klasse en hva man vanligvis ser i kontrollfly.
Det var heller ikke noe å si på cockpiten i FAA's Challenger, men FAA's pilot ble imponert når jeg fortalte om de tingene vi gjør automatisk i ENAV's Piaggio P180 som han måtte gjøre manuelt i FAA's fly.
Det greske kontrollflyet var nesten like luksuriøst som det amerikanske kontrollflyet, og det ble spøkt om at det var tyske skattebetalere som hadde betalt for dette flyet. Om akkurat det er riktig vet jeg ikke, men grekerne har visstnok mottatt betydelige EU-midler til dette flyet.
I kveld var vi og besøkte noen gamle gruver litt utenfor Braunschweig. Det var til tider tilløp til lett kaos når over 300 delegater skulle inn gjennom gamle gruveganger, men i det store og hele gikk det ganske greit.
Inne i gruva fikk vi se på noen store vannhjul som ble brukt til å trekke ut malmen fra gruva. Ved å flytte vannet fra den ene siden av vannhjulet til den andre siden kunne man snu dreie retningen på vannhjulet slik at man kunne trekke bege veier.
Det blå man kan se på bildet er kopper som vannet tar med seg ut fra fjellet.
På slutten av omvisningen kom vi til en litt nyere del av gruven hvor man hadde drift helt frem til syttitalet.
Til slutt fikk vi servert middag i en gammel verkstedhall med ett tysk jodleorkester som stod for relativt høylytt underholdning. Selv det ivrigste norske black metall band hadde slitt med å overdøve den gjengen der. Men moro var det!
