Været i går såg ikke spesielt lovende ut, men det var et vist håp om at det skulle bli bedre. Jeg tok derfor en råsjangs og heiv meg i bilen og kjørte inn til Koldedalsvatnet. Falketind er en legendarisk topp og ifølge sagnet skulle sjelen til Aasmund Olavsson Vinje sette seg på toppen av Falketind etter hans død. Det var forøvrig Aasmund Olavsson Vinje som ga fjellet navnet Falketind, tidligere het fjellet Koldedalstind. Koldedalstind er i dag navnet på et fjell på motsatt side av Morka-Koldedalen.
Falketind sett fra Tyin.
Falketind var fremdeles innhyllet i skyer når jeg var ved Tyin.
Heldigvis hadde været lysnet da jeg kom inn i Koldedalen.
Hjelledalstinden og Falketind med Morka-Koldedalen i mellom. Koldedalsvatnet i forgrunnen.
Været hadde forbedret seg såpass at jeg bestemte meg for å prøve å gå en tur. Når jeg gikk innover Morka-Koldedalen ble været finere, og snart skinte solen. Tidvis var stien godt merket, mens den var forholdsvis utvisket andre steder.
En passasje der stien var usedvanlig godt merket.
Hjelledalstinden (1989 m.o.h.) i all sin prakt. Det navnløse vannet kun merket 1291 på kartet i forgrunnen.
Falketind og Falkungen tronende høyt over Morka-Koldedalen.
Stien langs vann 1291 var ganske lett å følge, men det var litt småekkelt å gå over knausene som endte rett ned i det iskalde vannet. Snøfonna i enden av vann 1291 gikk greit å krysse. Der nådde jeg også igjen fire andre som også var på vei opp til Falketind. Jeg slo delvis følge med de resten av veien opp.
Snøfonna i enden av vann 1291.
Andrevatnet.
Stien langs Andrevatnet var stortsett lett å følge, selvsagt klarte vi å gå for langt opp helt i begynnelsen, slik at vi måtte gå et stykke tilbake og gå ned og bortover langs vannkanten. Stien der vi gikk feil var så god at vi fant ut at de fleste trolig gikk feil her og at alle derfor måtte gå den både frem og tilbake.
Her har vi klart å komme oss på riktig sti.
Her står jeg ved breelva som kommer ned fra Stølsnosbreen med Andrevatnet i bakgrunnen.
Vi fulgte stien opp på venstre side av breelva opp mot Stølsnosbreen. Forholdsvis bratt, men fin klyving. Høydemetrene opp her gikk unna i et rasende tempo.
Klyving opp fjellsiden fra Andrevatnet.
Andrevatnet sett oppe fra skaret.
Når vi kom opp viste det seg at den nederste breen hadde delt seg fra den øvre delen slik at det nå var to breer, og ikke en bre slik som på kartet. Vi gikk opp steinura på høyre side av den nederste breen.
Nederste del av Stølnosbreen.
Stølnosbreen med Stølnostinden i bakgrunnen.
Etter å ha gått en liten stund på breen kom endelig toppen av Falketind (til venstre på bildet) til syne.
Vi gikk opp breen opp mot toppen, de andre valgte å gå opp i steinura ute til venstre, mens jeg gikk opp snøfonna. Det viste seg imidlertid å være en tabbe, for da jeg kom et stykke opp i snøfonna var snøen så rotten at jeg måtte dobbeltstampe for hvert skritt jeg tok for å være sikker på at fotfeste holdt. Men slitet til tross, jeg kom meg også til topps, men en stund etter de andre. Omtrent samtidig som oss andre kom en sjette kar opp til toppen, han hadde med fallskjerm og hoppet like etter utfor. Det var sannsynlig det første basehoppet fra Falketind.
Endelig på toppen av Falketind.
Andrevatnet sett fra toppen av Falketind.
Stølsnostinden (2074 m.o.h.) og Stølsnosbreen sett fra toppen av Falketind.
Utsikt over Koldedalen og Koldedalsvatnet fra toppen av Falketind. I bakgrunnen over Tyin kan man se styggeværet som var på vei og som gjorde at oppholdet på toppen ble relativt kort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar