"The Legend of CESSNA": Jeg kjøpte denne praktboken om CESSNA's historie i CESSNA's egen souvenirbutikk på Cessna Citation Customer Service Center i Wichita.
"Understanding, Building, and Using Baluns and Ununs": Denne boken er et must for alle som driver å bygger og eksperimenterer med sine egne baluner.
Jeg har funnet frem min gode gamle LDG KOTT (Kenwood One-Touch Tune Interface). KOTT er et interface som gjør at man kan styre tuningen på LDG sine autotunere fra "TUNE"-knappen på Kenwood sine HF-transceivere. Tidligere har jeg brukt KOTT sammen med min Kenwood TS-2000X og LDG RT-11. Jeg har også brukt KOTT for å styre ICOM AT-120 autotuneren fra TS-2000X. Nå har jeg selvsagt funnet den frem for å prøve å kunne styre min nye LDG AT100Pro fra min TS-2000X.
Jeg har fått meg en ny autotuner, en LDG AT-100Pro. Egentlig hadde jeg tenkt meg en brukt ICOM AT-180, men den brukte tuneren var dyrere enn en helt ny LDG AT-100Pro, så da falt valget på den siste. AT-100Pro har også langt flere muligheter enn AT-180 og tuner et større impedansområde enn AT-180. Jeg har primært tenkt å bruke min AT-100Pro sammen med min ICOM IC-706MKIIG, men jeg kommer selvsagt til å prøve den på de andre HF-transceiverne mine også.
Jeg fikk skaffet meg en strømfordelingsskinne når jeg var i USA, og sparte noen kroner på det i forhold til å kjøpe den her til lands. Strømfordelingsskinnen er en MFJ-1126 og tåler 40 A max, har voltmeter og 5 uttak som man kan slå av og på med en bryter, de 3 første står tilkoblet hele tiden. Voltmeteret viste bare ca. 6 volt første gang jeg prøvde å koble strømfordelingsskinnen til strømforsyningen, så jeg ble nødt til å åpne den opp for å justere voltmeteret slik at det viser riktig spenning.
Leiebilen, en Chevrolet Traverse ble brukt som shack. Dette bildet er fra El Dorado State Park. Over bilen kan man se dipolantennen for 20 m.
QTH: Cheney State Park.
QTH: El Dorado State Park
Det er jo en kjent sak at alt er stort "over there", men denne pick-up'en tar nå likevel kaka! Registreringskiltene med teksten ITSOBIG sier vel alt!
De som ønsker å vite mer om bilen kan se her: GMC Topkick C4500
Et mer klassisk motiv enn en solnedgang på prærien skal man vel lete lenge etter. Det eneste som manglet var en cowboy som redd inn i solnedgangen. Bilen måtte derfor gjøre nytte for seg som hest.
Når vi skulle dra tilbake til Wichita fra Dodge City kjørte jeg feil og så havnet vi helt tilfeldig på Elm Street, selvsagt måtte jeg ha et bilde av dette!!
Gamle damplokomotiv er jo alltid morsomme, så selv denne glorete og dårlig vedlikeholdte utgaven måtte jeg ta bilde av.
Amerikanerne er jo som kjent minst like glorete som tyskerne, og det har dette gamle lokomotivet fått ungjelde for, hele lokomotivet var dekket med glorete juletrelys, legg spesielt merke til "røykskyen".
Her ble de gravlagt de som ble skytt i revolverdueller i Dodge City og som ikke hadde slektninger som hadde råd til en anstendig begravelse på gravplassen i Fort Dodge. De ble gravlagt med støvlene på, kun rullet inn i et ullteppe.
Inne på selve museumet viste man situasjoner fra dagliglivet i det Ville Vesten og gjenstander fra den tiden.
Amerikansk lavvou.
Indianerklær.
Møllspist Texas Longhorn kveg.
Cowboyer som tilbereder mat ute i det fri.
Klærne til bybeoerne i Dodge City var litt finere enn klærne til cowboyene.
Som en liten kuriositet så hadde man tatt vare på byens gamle fengsel. Fengselet hadde bare to celler og størrelsen var sånn omtrent 3,5 m x 2 m, så det var ikke store greiene.
Jeg måtte for en gangs prøve hvordan det er å være "behind bars".
Dodge City's US Marshal kommer slentrende med børsa over skulderen.
Tre skytegærne cowboyer fra Texas ankommer Dodge City.
Marshalen stopper texanerne og ber de legge fra seg våpnene eller pelle seg ut fra byen.
Texanerne går med på å levere fra seg våpnene, men kommer kort tid etter i slagsmål utenfor saloonen.
Auuu!!!
Marshalen griper inn og jager texanerne fra byen, men texanerne som nå har fått tilbake våpnene mot å love at de skal dra fra byen tror de skal kunne klare å ta marshalen....
Cowboyene og marshalen etter forestillingen.
På vei til Dodge City i Kansas så kjørte vi forbi et underlig skue, i veikanten sto det blekkfigurer på rekke og rad flere hundre meter like utenfor tettstedet Mullinville. Figurene hadde navn etter kjente folk og sagnfigurerer, og skulle åpenbart frembringe etter eller annet politisk budskap. Akkurat hva dette budskapet skulle være er jeg ikke sikker på, men det er ihvertfall klart at "kunstneren" ikke hadde noe sans for nasismen. Nedenfor er det bilder av noen av "kunstverkene".
