Minitest av LINEAR Amp GEMINI HF‐1K

Etter testen av ACOM 1200S i Amatørradio nr. 3 – 2018 ble jeg kontaktet av Laurynas Paukste (LB1RH) med tilbud om å låne hans nye PA-trinn fra LINEAR Amp.  Effekttrinnet heter LINEAR Amp Gemini HF-1K og er ett transistortrinn på 1kW.

Førsteinntrykket av trinnet når jeg pakket det ut var at det er gedigent! Det er kjempesvært! En god del større enn ACOM 1200S, og faktisk så stort at jeg ikke hadde plass til det i den lille shacken min, så under testen måtte jeg sette opp trinnet på gjesterommet, der har vi ett skrivebord hvor det er god plass til trinnet. Utseendemessig er designet rent og uten noe overflødig pynt, på fronten er det kun en AV/PÅ-knapp og en liten trykkfølsom skjerm.

På baksiden er det litt mer, der er det en kontakt for 230 VAC (egentlig for 100-260 V, 50-60 Hz), en sikringsholder, en jordskrue, en 0 dBm utgang (mer om den senere), 3 antennetilkoblinger, tilkobling til transceiveren, PTT-tilkobling og en LAN-tilkobling for fjernstyring av effekttrinnet. Vekten er heldigvis ikke like gedigen som størrelsen på trinnet, den er på 19 kg og dermed slik at de fleste klarer å flytte det uten for store problemer.

LINEAR Amp Gemini HF-1K er ett nesten helautomatisk 1 kW PA-trinn med 2 stk. NXP BLF188XR LDMOS transistorer i utgangen, trinnet går på alle amatørbånd fra 600 m til og med 6 m. For å kunne brukes på 600 m må man bruke ett eksternt lavpassfilter, og effekten på 600 m er redusert til litt over 400 watt. Ved bestilling må man velge hvilket inngangsnivå man vil ha, man kan velge mellom 5 watt, 10 watt og 50 watt for full utgangseffekt. Man må også velge om man vil ha N-kontakter eller UHF-kontakter, dersom man vil kan man velge å ha forskjellige kontakter til transceiveren og på hver av de 3 antennetilkoblingene. Trinnet har ikke noen form for RF-sensing, slik at man er nødt til å nøkle trinnet med en kabel tilkoblet PTT på transceiveren. Formatet er standard, slik at trinnet blir nøklet når senterpinnen på phono-kontakten blir lagt til jord slik som på de aller fleste andre effekttrinn. Trinnet finner selv ut av sendefrekvensen og velger riktig bånd bare ved ett lite knepp på mikrofonens PTT-bryter.  I det hele tatt er oppsett av trinnet svært enkelt, og det er ikke mye som kan gå galt når man kobler det opp.

For å konfigurere Gemini HF-1K benytter man den lille trykkfølsomme skjermen, konfigurasjonen er ganske selvforklarende, for hvert bånd velger man hvilken av de 3 antennene man skal bruke, og det er det. Man velger bånd, trykker på antenne A, B eller C avhengig av hvilken antenne man vil bruke på det aktuelle båndet, velger neste bånd og antenne, og så videre inntil man har satt opp alle båndene, hele konfigurasjonen tar kun ett par minutter. Man justerer effekten ut av trinnet ved å regulere effekten man sender inn i trinnet. Trinnet jeg lånte var satt opp slik fra fabrikanten at det ga full effekt ved 10 watt inn, da jeg senket effekten til 5 watt fikk jeg ca. 550 watt ut av trinnet.

Under drift viser skjermen utgangseffekten, strømmen i utgangen, SWR, temperaturen på utgangen, bånd, valgt antenne og om trinnet sender eller mottar.

Den trykkfølsomme skjermen fungerer helt fint, den responderer akkurat som forventet når man trykker på den, men skjermen er også det eneste ankepunktet jeg har på Gemini HF-1K, den er nokså blass og kan være vanskelig å se fra enkelte vinkler, noe stort problem er det ikke, men jeg mener absolutt at LINEAR Amp burde ofret litt mer tid på skjermen, trolig er det bare en finjustering av kontrasten som skal til.

Ifølge produsenten takler Gemini HF-1K QSK på minimum 50 WPM.

Gemini HF-1K er beskyttet mot for høy effekt inn i trinnet, for høy SWR og for høy temperatur og skal dermed være godt beskyttet mot det meste.

Gemini HF-1K er utstyrt med et lavt nivå 50 Ω signalutgang merket 0dBm på bakpanelet. Dette er en avtapning av signalet på RF-utgangen fra forsterkeren og kan brukes til å overvåke signalkvaliteten med et oscilloskop, spektrumanalysator eller lignende eller som en predistortion-utgang for SDR-transceivere. Nivået er satt til 0dBm for 100W utgang. Dette nivået har fabrikanten valgt fordi det passer med predistortion inngangen på ANAN SDR-transceiverne. For å unngå at det oppstår problemer med retningskobleren i forsterkeren må 0dBm-utgangen termineres i en 50 Ω belastning når den ikke er i bruk. En 1 watts dummyload til det formålet følger med effekttrinnet når man kjøper det.

Som nevnt tidligere er betjeningen av Gemini HF-1K svært enkel, av den grunn er også bruksanvisningen svært enkel, den er på kun 12 sider, og forklarer på ett enkelt og forståelig engelsk hvordan trinnet fungerer.

Gemini HF-1K kan fjernstyres via en Ethernet port på baksiden, jeg hadde ikke tid til å prøve dette, men ifølge Laurynas (LB1RH) fungerer dette helt problemfritt, software kan man laste ned gratis fra LINEAR Amp sine hjemmesider: http://www.linamp.co.uk/
Med softwaren kan man fjernstyre effekttrinnet over internett, siden det benyttes en helt vanlig Ethernet tilkobling trenger man ikke å ha noe spesiell interface mellom trinnet og internettrouteren, her er det bare å koble på og konfigurere trinnet og softwaren. Softwaren viser den samme informasjonen som man kan se på den trykkfølsomme skjermen, i tillegg gir softwaren mulighet til å laste opp ny firmware til effekttrinnet.

Mitt inntrykk etter å ha brukt LINEAR Amp Gemini HF-1K en stund er at det er svært robust.

At Gemini HF-1K er ganske altetende når det kommer til spenningsforsyningen (100 volt til 260 volt) gjør at effekttrinnet kan være aktuelt for mange som drar på DXpedisjoner, men med sine 19 kg og en størrelse på 38 cm x 39 cm x 23 cm vil det nok bli i største laget for mange DXpedisjoner.

Selv om dette kun ble en kort test av Gemini HF-1K mener jeg at jeg har fått en ganske godt grunnlag til å kunne konkludere med at Gemini HF-1K trolig vil være ett solid og driftssikkert effekttrinn i mange, mange år. Gemini HF-1K er bygd som en stridsvogn, selv om det langt fra er blant de tyngste effekttrinnene på markedet, er trinnet ganske tungt når man tar i betraktning at det er en switch-mode strømforsyning som sitter i det. At det sitter en switch-mode strrømforsyning i Gemini HF-1K er ingen grunn til bekymring for de som måtte være redde for støy, jeg kunne på ingen måte høre noe støy fra effekttrinnets strømforsyning. Trinnets robusthet bør gjøre det velegnet for seriøs DX og contestkjøring. Den massive kjøleribben, og det faktum at det har 2 stk. LDMOS transistorer gjør at trinnet burde egne seg svært godt for seriøs contestkjøring.

Tusen takk til Laurynas Paukste (LB1RH)som velvillig lånte meg Gemini HF-1K og som velvillig delte sine erfaringer med trinnet.

Feil på Diamond GSV3000 strømforsyning.

Diamond GSV3000 er trolig den mest benyttede strømforsyningen blant norske radioamatører, og det er ikke uten grunn, den er en av få lineære strømforsyninger som kan levere nok strøm til å drive en 100 watt transceiver, og den er lett å få tak i siden den blir solgt av alle radioamatørforhandlere med respekt for seg selv. Siden den er lineær støyer den lite og det er grunnen til at radioamatører foretrekker slike strømforsyninger fremfor switch mode strømforsyninger som ofte kan fungere som rene støysendere, spesielt de billige utgavene.

I forrige uke ble det oppdaget at en av Oslogruppens GSV3000 strømforsyninger hadde problemer med å holde spenningen når den ble belastet, ved liten belastning fungerte det fint, men straks man prøvde å sende knelte strømforsyningen.

Jeg tok derfor med meg strømforsyningen hjem, men feilsøkingen viste seg vanskelig all den tid alle målingene var OK, i hvert fall uten belastning.

På jobben fikk jeg derfor låne med meg hjem en HP 6060B elektronisk last, med den og oscilloskopet var det ikke vanskelig å påvise at det var noe alvorlig galt med strømforsyningen, med belastning over 2 A begynte den å få en kraftig rippel som bare økte med belastningen. Vanligvis er rippel ett tegn på at det kan være noe galt enten med likeretterbroen eller glattekondensatorene, de ble derfor koblet fra og målt, men både likeretterbroen og alle glattekondensatorene målte OK. Det neste jeg gjorde var å måle de 4 transistorene som regulerer spenningen, men de målte også OK. Det var altså ikke helt enkelt å finne ut hva som var feil, men etter litt grubling og testing fant jeg til slutt ut hva som var feil.

GSV3000 har en sekundær strømforsyning som gir strøm til kontrollkretsene som kontrollerer spenning og overbelastning.

Feilen var på glattekondensatoren til strømforsyningen til kontrollkretsen. Kondensatoren C30 var gåen.

Den er nå byttet ut med en ny kondensator fra eget plukklager og Oslogruppens GSV3000 er nå testet OK igjen med en last på 25 A.

Rippel på strømforsyningen før feilen ble rettet.

Diamond GSV3000 koblet opp for test.

Feilen viste seg å være kondensatoren C30 i sekundærstrømforsyningen.

Synderen.

Ny C30 (1000uF/25 VDC) på plass.

Testet ved 25 A.

Rippel på 100 mV ved 25 A belastning etter bytte av kondensatoren C30.

På lufta fra hytta på Beitostølen.

Ungene har høstferie så derfor ble det en tur til hytta på Beitostølen.
Jeg har kjørt med den vanlige windomantennen jeg har hengende her oppe. Forholdene har vært varierende, men de var best på torsdag med mye fin DX i loggen. Jeg har kjørt både FT-8, PSK-63, RTTY og SSB. På lørdag og søndag har jeg kjørt litt i Russian WW Digital Contest.
Utstyret ellers min Elecraft K2 og MicroHAM USB Interface III.

Minitest av ACOM 1200S effekttrinn



 

Litt før påske fikk jeg anledningen til å låne effekttrinnet ACOM 1200S en ukes tid. ACOM 1200S er ett 1000 watts PA-trinn, som kan gi 1200 watt på toppene. Effekttrinnet dekker alle bånd fra 160 m til 6 m med unntak av 60 m. 60 m kan aktiveres ved behov, men det er jo bare lov med 100 watt på 60 m båndet, så det behovet har ingen. Førsteinntrykket er at dette er ett svært solid effekttrinn, byggekvaliteten er svært høy og effekttrinnet minner mer om en tanks enn delikat elektronikk.

Fronten domineres av en stor LCD-skjerm med 6 trykknapper under, betjeningen av trinnet er mer eller mindre selvforklarende, men det er nok likevel lurt å ta en titt i bruksanvisningen for å få full forståelse av alle detaljene. Bruksanvisningen er på 33 sider, forklarer alle ACOM 1200S funksjoner, men heller ikke noe mer, bortsett fra alle advarslene om ting man ikke må gjøre er den forholdsvis grunnleggende og konsis, den går ikke veldig mye i dybden for å forklare funksjonene til effekttrinnet. Ikke skryter de veldig mye heller, her holder ACOM seg til saken, og ferdig med det.

I likhet med all annen moderne elektronikk er også ACOM 1200S menystyrt. Hovedskjermbildet viser utgangseffekten, temperaturen, reflektert effekt, effekten inn, strømmen i utgangstrinnet, båndet og diverse statuser slik som standby/RX/TX osv…
Nederst på skjermen vises funksjonene til de 6 trykknappene under skjermen, funksjonen til hver knapp endrer seg alt etter hvilken meny man er inne i. Teksten tilhørende knappene er stort sett i klar språk på engelsk slik at man slipper å undre seg over hvilken funksjon den aktuelle knappen har til enhver tid.
Det er blant annet undermenyer for brukerinnstillinger, oppsett og innstillinger av den valgfrie fjernstyrte antennetuneren ACOM 04AT Remote Automatic Antenna Tuner, CAT innstillinger for seriekommunikasjon med transceiveren, en egen skjerm for å vise utvidete målinger fra effekttrinnet og en egen feillogg.

Baksiden på ACOM 1200S er ganske enkel, tilkobling til vekselspenning, og her er ACOM 1200S ganske altetende, den aksepterer alt fra 93 volt til 265 volt! Under 150 volt blir effekten ut redusert. Man har en skrue for tilkobling til jord, en inngang for å nøkle effekttrinnet fra senderen, og et utgang til nøkling av eventuelt annet utstyr som er tilkoblet. Det er en RS-232 inngang for å kunne kontrollere effekttrinnet fra PC’en, dette fikk jeg ikke tid til å teste ut på den korte tiden jeg hadde ACOM 1200S til låns. Det er også en tilkobling til CAT, sånn at effekttrinnet kan følge frekvensen når man skifter bånd på transceiveren. Og selvsagt helt slutt tilkobling til antenne og RF-signalet fra senderen.

Å koble opp ACOM 1200S er svært enkelt, man trenger bare å koble til en koaks mellom transceiveren og effekttrinnet, en ledning for å nøkle effekttrinnet fra transceiveren, en antenne og selvsagt 230 volt AC, så er man i gang.

Å slå på ACOM 1200S for første gang er en to trinns prosess, først slår man på hovedbryteren på baksiden, og så trykker man POWER-knappen på fronten. Akkurat det siste krever litt tilvenning, for den første gangen jeg trykket på POWER-knappen begynte trinnet å slå seg på, jeg slapp så POWER-knappen, og trinnet skrudde seg av igjen! Det viste seg at man må holde inne POWER-knappen en liten stund, og gjerne litt lenger enn man tror, inntil trinnet har fått skrudd seg skikkelig på. Bare man har vent seg til at man må holde POWER-knappen inne litt lengre enn man tror er det en grei sak å skru på ACOM 1200S. Ifølge bruksanvisningen skal man holde inne POWER-knappen i ett til to sekunder, og så settes oppstarts sekvensen i gang, og den tar ti sekunder.

ACOM 1200S har ingen ALC tilbakekobling til senderen, derfor må man selv passe på å justere effekten i senderen som skal drive trinnet, ved ca. 30 watt inn på trinnet ga det ca. 1000 watt ut. Med 5 watt inn fikk jeg rundt 350 watt ut. Trinnet er med andre ord ganske lettdrevet. Kjører man inn for høy effekt kommer det en advarsel på skjermen (Drive Power too High!), og trinnet går i stand-by dersom man ikke reduserer effekten inn.

ACOM 1200S er i det hele tatt svært gått beskyttet, som allerede nevnt går det i stand-by ved for høy effekt inn, det gjør det også ved for høy SWR, for høy temperatur og en rekke andre parametere. Når beskyttelsen slår inn får man beskjed på skjermen til ACOM 1200S i klartekst på engelsk hvorfor beskyttelsen er slått inn. Det gjør det relativt enkelt å forstå hva som har skjedd.
ACOM 1200S har tre beskyttelsesnivåer: WARNING, SOFT FAULT og HARD FAULT.
Man får en WARNING når en av verdiene som beskyttelseskretsene følger med på begynner å nærme seg terskelen for den aktuelle verdien. Under en WARNING fortsetter trinnet å fungere som normalt dersom man gjør de nødvendige korrigerende tiltak, for eksempel å redusere effekten fra senderen inn i trinnet.
Det andre nivået er SOFT FAULT, og det får man når en verdi er oversteget det sikre nivået satt av fabrikken, ved SOFT FAULT går trinnet i stand-by etter 4 sekunder.
Det høyeste beskyttelses nivået er HARD FAULT, skulle det inntreffe vil trinnet slå seg av umiddelbart for å forhindre at trinnet blir skadet.

Mitt inntrykk etter å ha brukt ACOM 1200S en stund er at den er svært godt beskyttet, av og til kanskje litt i overkant, for eksempel kunne det slå ut på høyt SWR selv om den manuelle antennetunerens eget SWR-meter indikerte at SWR var lavt, da trengtes det bare en bitte liten justering på antennetuneren for å få SWR enda bitte litt lavere, og alt var i sin skjønneste orden igjen. I en fast installasjon gir dette en stor sikkerhet, men man kan muligens oppleve ACOM 1200S som litt fintfølende i en feltoperasjon som for eksempel på en Field Day eller DXpedisjon.

At ACOM 1200S er ganske altetende når det kommer til spenningsforsyningen (93 volt til 265 volt) gjør at effekttrinnet kan være aktuelt for mange som drar på DXpedisjoner, men med sine 14,5 kg og en størrelse på 37,2 cm x 17,1 cm x 42,7 cm kan det nok bli i største laget for mange.

Selv om dette kun ble en kort test av ACOM 1200S mener jeg at jeg har fått en ganske godt grunnlag til å kunne konkludere med at ACOM 1200S trolig vil være ett solid og driftssikkert effekttrinn i mange, mange år. ACOM 1200S er bygd som en middels stridsvogn, selv om det langt fra er blant de tyngste effekttrinnene på markedet, er trinnet ganske tungt når man tar i betraktning at det er en switch-mode strømforsyning som sitter i det. At det sitter en switch-mode strrømforsyning i ACOM 1200S er ingen grunn til bekymring for de som måtte være redde for støy, jeg kunne på ingen måte høre noe støy fra effekttrinnets strømforsyning. ACOM 1200S sammen med den fjernstyrte antennetuneren ACOM 04AT vil trolig være en ypperlig kombinasjon for mange stasjoner som ønsker å ta mål av seg til å komme opp i Big Gun klassen, med høy effekt og store antennesystemer for seriøs DX og contestkjøring. En sånn løsning vil trolig også passe mange gruppe- og klubbstasjoner, hvor man er avhengig av at effekttrinnene har en høy grad av sikkerhet.

Tusen takk til ChrisTech AS på Skarnes som velvillig lånte meg ACOM 1200S og som velvillig slo av en hamprat selv om det gikk hardt utover middagen hos venner!

På lufta fra Javea.

Den siste uken har jeg vært på lufta fra Javea i Spania. Jeg har kjørt litt over 100 QSO'er, de fleste på FT-8.
Jeg har som vanlig brukt min Elecraft KX3 transceiver og MicroHAM USB Interface III. Anrennen jeg har brukt er en dobbel halvbølgedipol for 20 m og 15 m som jeg har liggende her nede. Det har vært gode forhold til USA om kveldene.