CQ World Wide RTTY DX Contest fra hytta på Beitostølen.

10 m høy vertikal tunet med SGC SG-237 antennetuner.

Denne helgen går CQ World Wide RTTY DX Contest. Det er en av mine favoritt contester, jeg har alltid likt å kjøre RTTY, og CQ World Wide RTTY DX Contest er jo den største RTTY contesten, så da sier det seg selv. 

Jeg kjører med min Elecraft K2 og ett MicroHAM USB Interface III, jeg har 3 antenner til rådighet, en windomantenne for 80 m - 10 m, 10 m høy vertikal tunet med SGC SG-237 antennetuner for 80 m - 10 m, og på taket en kvartbølgevertikal for 20 m.

Arbeidshesten Elecraft K2.

Forholdene under årets contest har vært ganske greie på 80 m, 40 m og 20 m, mens på 15 m og 10 m har jeg ikke hørt noe som helst. Jeg krysser fingrene for at forholdene på HF snart skal bedre seg, for det er jo enda mer gøy når det er masse liv på de høye båndene også.

Det er fint å komme seg vekk fra støyen hjemme og kjøre contest fra hytta på Beitostølen. Det er utrolig moro å plukke svake stasjoner når man slipper å slite med masse støy.

Kvartbølgevertikalen for 20 m er festet provisorisk til pipa.

Litt portabelkjøring fra Minneåsen.

Elecraft KX3

I helgen var vi på hytta på Minneåsen. Innimellom alle gjøremålene ble det også tid til å kjøre litt radio, jeg hadde med meg min Elecraft KX3 og den portable teleskopantennen MFJ-2286. Teleskopantennen har jeg skrudd fast på et jordspyd fra Biltema, og satt på 4 radialer á 5 m, slik at antennen er enkel å tune for 20 m.

MFJ-2286

Jeg endte opp med å kjøre 40 QSO'er i løpet av helgen, de fleste på FT-8.

LA8OKA/P på Field Day i Rondane.

I år tok jeg turen til Rondane for å kjøre Field Day derfra. Under ett par toppturer tidligere i sommer hadde jeg sett meg ut ett perfekt Field Day QTH, og nå var tiden kommet til å gjøre alvor av planene. Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962 som landets første nasjonalpark. I dag dekker området nesten 1000 kvadratkilometer i fylkene Oppland og Hedmark. Her har villreinen levd i tusenvis av år, og mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av Rondanes langsomme landskap og blå lys. Et av de mest kjente kunstverkene fra Rondane er Harald Sohlberg’s «Vinternatt i Rondane».  Harald Sohlberg malte 20 utgaver av dette maleriet i årene mellom 1900 og 1914, før han endelig ble fornøyd. Den endelige versjonen henger i dag i Nasjonalgalleriet og er absolutt en god unnskyldning for å legge turen innom galleriet dersom man er i hovedstaden. Rondane er også kjent for sine 10 lett tilgjengelige fjelltopper på over 2000 m og Turistforeningens turstier på kryss og tvers gjennom det billedskjønne området.


Værmeldingen var mildt sagt svært varierende i dagene før Field Day’en, været skiftet for hver gang jeg sjekket, i det ene øyeblikket var det meldt strålende sol, så styrtregn, og så snø, og så sol igjen. Jeg var derfor svært spent på hva slags vær jeg kom til å få. Heldigvis endte det opp med at jeg hadde fint vær hele helgen, men jeg kunne høre på radioen at andre som var like i nærheten ikke var så heldige. På 1100 m.o.h. i begynnelsen av september har dessverre også fint vær og strålende sol en pris, og det er nattefrost, hele 8 kuldegrader hadde jeg om natten. Å betjene radio og PC med vanter byr på visse utfordringer, men bare man vil, så får man det til. I hvert fall en stund….
Til slutt måtte jeg krype ned i soveposen med en kopp varm solbærtoddy for å få varmen i meg igjen.


Til shack brukte jeg et Helsport Gimle Family 4+ telt, det er såpass stort at man kan stå oppreist i teltet, og det er god plass til bord og stoler i forteltet. Størrelsen på teltet gjør at det er behagelig å oppholde seg i teltet under hele Field Day’en, man slipper å måtte sitte sammenkrøpet, slik man må på mindre fjelltelt. Selv om teltet er nokså stort tåler det en god del vind, og det skulle vise seg å være bra, da vinden ble ganske kraftig utover ettermiddagen.


Jeg kjørte med enkelt oppsett, en selvbygget Elecraft K2 med det tilhørende 100 W PA-trinnet KPA100, dette hadde jeg koblet opp til PC’en ved hjelp av et MicroHAM MicroKEYER II interface. I tillegg hadde jeg med meg en Elecraft KX3 som back-up. Antennene besto av en hjemmelaget trapdipol for 80 m og 40 m hengende mellom 2 master, en sammenleggbar kvartbølgeantenne for 20 m og en 10 m høy vertikal med en SGC SG-237 antennetuner i bunnen som jeg kunne bruke på alle bånd. Utover lørdagen blåste det opp såpass mye at vertikalen truet med å gå i bakken, jeg ble derfor nødt til å ta den ned, og den ble aldri satt opp igjen. Strømforsyningen bestod av hele 9 blybatterier på til sammen 274 AH, det viste seg at ett av batteriene hadde tatt kvelden i kulden, da det var tomt da jeg skulle bruke det, det ender trolig opp på den lokale gjenbruksstasjonen. Når slike uforutsette ting skjer er det greit å ha flere batterier i bakhånden. Jeg endte opp med å bruke 5 av batteriene, og som tidligere nevnt ble et batteri ødelagt, så når Field Day’en var over hadde jeg fremdeles 3 fulladete batterier igjen.


Når man deltar som enkeltoperatør må man gjøre alt selv, det mest krevende er å reise mastene alene, for så å få de bardunert skikkelig, men jeg har heldigvis gjort dette noen ganger alene nå, så jeg begynner å få taket på det. Trikset er å feste to barduner først, og tilpasse lengden slik at masten blir hengende i de to bardunene, så tar man og drar opp masten med den tredje bardunen. Har man tilpasset lengdene på de to første bardunene riktig, blir masten stående rett, er de to første bardunene for korte kommer ikke masten helt opp, og er de for lange går masten i bakken. Det er derfor alltid litt spenning i forbindelse med å sette opp mastene alene. Er man 2 personer er det mye enklere, for da kan den ene holde masten, mens den andre fester bardunene.

Enkelt oppsett, Elecraft K2 med 100 W PA-trinn, MicroHAM MicroKEYER II Interface og PC.

Under Field Day’en var det veldig gode forhold på 40 m og 20 m og det var en del fin DX å kjøre på de båndene. På 80 m var forholdene helt gjennomsnittlige, noen gode perioder, noen dårlige. Jeg fikk også kjørt noen fine kontakter på 15 m. I etterkant fant jeg også ut at det hadde vært noen få åpninger på 10 m, men de fikk jeg dessverre ikke med meg, det var dørgende stille på båndet hver gang jeg sjekket. Jeg kjørte mest SSB og FT-8.
I helgene i september er det folksomt i Rondane, og siden 2 store master og et telt på den størrelsen som jeg brukte ikke er noe man ser hver dag her oppe på høyfjellet, var det mange som kom innom og lurte på hva jeg holdt på med. Jeg fortalte om amatørradio, og om Field Day konkurransen, og om at dette var en fin måte å kombinere amatørradio og friluftsliv. Mange var fasinert over at jeg kunne snakke med hele verden med relativt enkelt utstyr, fra et sted hvor de hadde ganske begrenset mobildekning. Forhåpentligvis blir noen av de som var innom å se på kurs i deres lokale gruppe etter hvert.

Kvartbølgeantenne for 20 m.

Det var kjempegøy å dra ut alene på en såpass utfordrende Field Day, spesielt når man får alt til å fungere. Det eneste problemet jeg hadde var et batteri som hadde tatt kvelden, men jeg hadde jo tatt med ekstra batterier. Jeg hadde også tatt med ekstra transceiver, og ekstra antenner som ikke ble brukt. Kulden gjorde at det ble kaldt å operere radioen og PC’en om natten. Det var også artig å fortelle de forbipasserende hva jeg holdt på med.

Shacken om natten.

Portabeltest fra Romeriksåsen.

Dagens shack.

I dag har jeg kjørt høstomgangen av SSA's Portabeltest. Jeg gikk inn i går ettermiddag i ett forferdelig regnvær, men fant heldigvis en ledig gapahuk.
Jeg hang opp antennen, en hjemmelaget trapdipol for 40 m og 80 m, opp i tre trær. Jeg fikk senter ganske høyt oppi en stor furu ved å kaste ett blylodd på 300 gram opp i treet. Da var det bare å dra opp antennen ved hjelp av tauet jeg hadde festet til blyloddet. Det samme gjorde jeg også på den ene leggen og fikk også den svært høyt opp i en annen furu. Jeg kunne ikke gjøre det samme med den siste leggen, men jeg fant noen metallstenger bak gapahuken som jeg brukte til å støtte opp den siste leggen, og da fikk jeg den også høyt til værs.
Jeg målte SWR og det var OK, så da var alt klart for morgendagen.
Da jeg våknet i dag tidlig var det bare å koble til radioen, en Elecraft KX3 og begynne å kjøre contest. Til å begynne med var det veldig gode forhold på 80 m, stasjonene kom inn med kjempesterke signaler og jeg fikk også gode rapporter tilbake. Etter par timers tid var det derimot brått slutt på de gode forholdene på 80 m, jeg hørte nesten ingen, så jeg gikk derfor over til 40 m, der var det mye liv, men dessverre ingen stasjoner som var med i portabeltesten. Den neste timen brukte jeg vekselvis på å kalle og på å søke over båndet, både på 80 m og 40 m, men det gikk tregt. Plutselig da det var igjen ca. 1 time hørte jeg en kruttsterk svenske på 40 m og plutselig var det en til og enda en. Den siste timen ble derfor brukt på 40 m.
I dag var været mye bedre enn i går, så jeg slapp å bli våt da jeg pakket sammen tingene og gikk hjem.

Jeg fikk bra høyde på antennen denne gangen.

Mitt QTH under portabeltesten.

Gapahuken hadde benker sånn at man kunne sove tørt og behagelig.

Minitest av LINEAR Amp GEMINI HF‐1K

Etter testen av ACOM 1200S i Amatørradio nr. 3 – 2018 ble jeg kontaktet av Laurynas Paukste (LB1RH) med tilbud om å låne hans nye PA-trinn fra LINEAR Amp.  Effekttrinnet heter LINEAR Amp Gemini HF-1K og er ett transistortrinn på 1kW.

Førsteinntrykket av trinnet når jeg pakket det ut var at det er gedigent! Det er kjempesvært! En god del større enn ACOM 1200S, og faktisk så stort at jeg ikke hadde plass til det i den lille shacken min, så under testen måtte jeg sette opp trinnet på gjesterommet, der har vi ett skrivebord hvor det er god plass til trinnet. Utseendemessig er designet rent og uten noe overflødig pynt, på fronten er det kun en AV/PÅ-knapp og en liten trykkfølsom skjerm.

På baksiden er det litt mer, der er det en kontakt for 230 VAC (egentlig for 100-260 V, 50-60 Hz), en sikringsholder, en jordskrue, en 0 dBm utgang (mer om den senere), 3 antennetilkoblinger, tilkobling til transceiveren, PTT-tilkobling og en LAN-tilkobling for fjernstyring av effekttrinnet. Vekten er heldigvis ikke like gedigen som størrelsen på trinnet, den er på 19 kg og dermed slik at de fleste klarer å flytte det uten for store problemer.

LINEAR Amp Gemini HF-1K er ett nesten helautomatisk 1 kW PA-trinn med 2 stk. NXP BLF188XR LDMOS transistorer i utgangen, trinnet går på alle amatørbånd fra 600 m til og med 6 m. For å kunne brukes på 600 m må man bruke ett eksternt lavpassfilter, og effekten på 600 m er redusert til litt over 400 watt. Ved bestilling må man velge hvilket inngangsnivå man vil ha, man kan velge mellom 5 watt, 10 watt og 50 watt for full utgangseffekt. Man må også velge om man vil ha N-kontakter eller UHF-kontakter, dersom man vil kan man velge å ha forskjellige kontakter til transceiveren og på hver av de 3 antennetilkoblingene. Trinnet har ikke noen form for RF-sensing, slik at man er nødt til å nøkle trinnet med en kabel tilkoblet PTT på transceiveren. Formatet er standard, slik at trinnet blir nøklet når senterpinnen på phono-kontakten blir lagt til jord slik som på de aller fleste andre effekttrinn. Trinnet finner selv ut av sendefrekvensen og velger riktig bånd bare ved ett lite knepp på mikrofonens PTT-bryter.  I det hele tatt er oppsett av trinnet svært enkelt, og det er ikke mye som kan gå galt når man kobler det opp.

For å konfigurere Gemini HF-1K benytter man den lille trykkfølsomme skjermen, konfigurasjonen er ganske selvforklarende, for hvert bånd velger man hvilken av de 3 antennene man skal bruke, og det er det. Man velger bånd, trykker på antenne A, B eller C avhengig av hvilken antenne man vil bruke på det aktuelle båndet, velger neste bånd og antenne, og så videre inntil man har satt opp alle båndene, hele konfigurasjonen tar kun ett par minutter. Man justerer effekten ut av trinnet ved å regulere effekten man sender inn i trinnet. Trinnet jeg lånte var satt opp slik fra fabrikanten at det ga full effekt ved 10 watt inn, da jeg senket effekten til 5 watt fikk jeg ca. 550 watt ut av trinnet.

Under drift viser skjermen utgangseffekten, strømmen i utgangen, SWR, temperaturen på utgangen, bånd, valgt antenne og om trinnet sender eller mottar.

Den trykkfølsomme skjermen fungerer helt fint, den responderer akkurat som forventet når man trykker på den, men skjermen er også det eneste ankepunktet jeg har på Gemini HF-1K, den er nokså blass og kan være vanskelig å se fra enkelte vinkler, noe stort problem er det ikke, men jeg mener absolutt at LINEAR Amp burde ofret litt mer tid på skjermen, trolig er det bare en finjustering av kontrasten som skal til.

Ifølge produsenten takler Gemini HF-1K QSK på minimum 50 WPM.

Gemini HF-1K er beskyttet mot for høy effekt inn i trinnet, for høy SWR og for høy temperatur og skal dermed være godt beskyttet mot det meste.

Gemini HF-1K er utstyrt med et lavt nivå 50 Ω signalutgang merket 0dBm på bakpanelet. Dette er en avtapning av signalet på RF-utgangen fra forsterkeren og kan brukes til å overvåke signalkvaliteten med et oscilloskop, spektrumanalysator eller lignende eller som en predistortion-utgang for SDR-transceivere. Nivået er satt til 0dBm for 100W utgang. Dette nivået har fabrikanten valgt fordi det passer med predistortion inngangen på ANAN SDR-transceiverne. For å unngå at det oppstår problemer med retningskobleren i forsterkeren må 0dBm-utgangen termineres i en 50 Ω belastning når den ikke er i bruk. En 1 watts dummyload til det formålet følger med effekttrinnet når man kjøper det.

Som nevnt tidligere er betjeningen av Gemini HF-1K svært enkel, av den grunn er også bruksanvisningen svært enkel, den er på kun 12 sider, og forklarer på ett enkelt og forståelig engelsk hvordan trinnet fungerer.

Gemini HF-1K kan fjernstyres via en Ethernet port på baksiden, jeg hadde ikke tid til å prøve dette, men ifølge Laurynas (LB1RH) fungerer dette helt problemfritt, software kan man laste ned gratis fra LINEAR Amp sine hjemmesider: http://www.linamp.co.uk/
Med softwaren kan man fjernstyre effekttrinnet over internett, siden det benyttes en helt vanlig Ethernet tilkobling trenger man ikke å ha noe spesiell interface mellom trinnet og internettrouteren, her er det bare å koble på og konfigurere trinnet og softwaren. Softwaren viser den samme informasjonen som man kan se på den trykkfølsomme skjermen, i tillegg gir softwaren mulighet til å laste opp ny firmware til effekttrinnet.

Mitt inntrykk etter å ha brukt LINEAR Amp Gemini HF-1K en stund er at det er svært robust.

At Gemini HF-1K er ganske altetende når det kommer til spenningsforsyningen (100 volt til 260 volt) gjør at effekttrinnet kan være aktuelt for mange som drar på DXpedisjoner, men med sine 19 kg og en størrelse på 38 cm x 39 cm x 23 cm vil det nok bli i største laget for mange DXpedisjoner.

Selv om dette kun ble en kort test av Gemini HF-1K mener jeg at jeg har fått en ganske godt grunnlag til å kunne konkludere med at Gemini HF-1K trolig vil være ett solid og driftssikkert effekttrinn i mange, mange år. Gemini HF-1K er bygd som en stridsvogn, selv om det langt fra er blant de tyngste effekttrinnene på markedet, er trinnet ganske tungt når man tar i betraktning at det er en switch-mode strømforsyning som sitter i det. At det sitter en switch-mode strrømforsyning i Gemini HF-1K er ingen grunn til bekymring for de som måtte være redde for støy, jeg kunne på ingen måte høre noe støy fra effekttrinnets strømforsyning. Trinnets robusthet bør gjøre det velegnet for seriøs DX og contestkjøring. Den massive kjøleribben, og det faktum at det har 2 stk. LDMOS transistorer gjør at trinnet burde egne seg svært godt for seriøs contestkjøring.

Tusen takk til Laurynas Paukste (LB1RH)som velvillig lånte meg Gemini HF-1K og som velvillig delte sine erfaringer med trinnet.