LA8OKA/P på Field Day i Rondane.

I år tok jeg turen til Rondane for å kjøre Field Day derfra. Under ett par toppturer tidligere i sommer hadde jeg sett meg ut ett perfekt Field Day QTH, og nå var tiden kommet til å gjøre alvor av planene. Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962 som landets første nasjonalpark. I dag dekker området nesten 1000 kvadratkilometer i fylkene Oppland og Hedmark. Her har villreinen levd i tusenvis av år, og mange kunstnere og forfattere har latt seg inspirere av Rondanes langsomme landskap og blå lys. Et av de mest kjente kunstverkene fra Rondane er Harald Sohlberg’s «Vinternatt i Rondane».  Harald Sohlberg malte 20 utgaver av dette maleriet i årene mellom 1900 og 1914, før han endelig ble fornøyd. Den endelige versjonen henger i dag i Nasjonalgalleriet og er absolutt en god unnskyldning for å legge turen innom galleriet dersom man er i hovedstaden. Rondane er også kjent for sine 10 lett tilgjengelige fjelltopper på over 2000 m og Turistforeningens turstier på kryss og tvers gjennom det billedskjønne området.


Værmeldingen var mildt sagt svært varierende i dagene før Field Day’en, været skiftet for hver gang jeg sjekket, i det ene øyeblikket var det meldt strålende sol, så styrtregn, og så snø, og så sol igjen. Jeg var derfor svært spent på hva slags vær jeg kom til å få. Heldigvis endte det opp med at jeg hadde fint vær hele helgen, men jeg kunne høre på radioen at andre som var like i nærheten ikke var så heldige. På 1100 m.o.h. i begynnelsen av september har dessverre også fint vær og strålende sol en pris, og det er nattefrost, hele 8 kuldegrader hadde jeg om natten. Å betjene radio og PC med vanter byr på visse utfordringer, men bare man vil, så får man det til. I hvert fall en stund….
Til slutt måtte jeg krype ned i soveposen med en kopp varm solbærtoddy for å få varmen i meg igjen.


Til shack brukte jeg et Helsport Gimle Family 4+ telt, det er såpass stort at man kan stå oppreist i teltet, og det er god plass til bord og stoler i forteltet. Størrelsen på teltet gjør at det er behagelig å oppholde seg i teltet under hele Field Day’en, man slipper å måtte sitte sammenkrøpet, slik man må på mindre fjelltelt. Selv om teltet er nokså stort tåler det en god del vind, og det skulle vise seg å være bra, da vinden ble ganske kraftig utover ettermiddagen.


Jeg kjørte med enkelt oppsett, en selvbygget Elecraft K2 med det tilhørende 100 W PA-trinnet KPA100, dette hadde jeg koblet opp til PC’en ved hjelp av et MicroHAM MicroKEYER II interface. I tillegg hadde jeg med meg en Elecraft KX3 som back-up. Antennene besto av en hjemmelaget trapdipol for 80 m og 40 m hengende mellom 2 master, en sammenleggbar kvartbølgeantenne for 20 m og en 10 m høy vertikal med en SGC SG-237 antennetuner i bunnen som jeg kunne bruke på alle bånd. Utover lørdagen blåste det opp såpass mye at vertikalen truet med å gå i bakken, jeg ble derfor nødt til å ta den ned, og den ble aldri satt opp igjen. Strømforsyningen bestod av hele 9 blybatterier på til sammen 274 AH, det viste seg at ett av batteriene hadde tatt kvelden i kulden, da det var tomt da jeg skulle bruke det, det ender trolig opp på den lokale gjenbruksstasjonen. Når slike uforutsette ting skjer er det greit å ha flere batterier i bakhånden. Jeg endte opp med å bruke 5 av batteriene, og som tidligere nevnt ble et batteri ødelagt, så når Field Day’en var over hadde jeg fremdeles 3 fulladete batterier igjen.


Når man deltar som enkeltoperatør må man gjøre alt selv, det mest krevende er å reise mastene alene, for så å få de bardunert skikkelig, men jeg har heldigvis gjort dette noen ganger alene nå, så jeg begynner å få taket på det. Trikset er å feste to barduner først, og tilpasse lengden slik at masten blir hengende i de to bardunene, så tar man og drar opp masten med den tredje bardunen. Har man tilpasset lengdene på de to første bardunene riktig, blir masten stående rett, er de to første bardunene for korte kommer ikke masten helt opp, og er de for lange går masten i bakken. Det er derfor alltid litt spenning i forbindelse med å sette opp mastene alene. Er man 2 personer er det mye enklere, for da kan den ene holde masten, mens den andre fester bardunene.

Enkelt oppsett, Elecraft K2 med 100 W PA-trinn, MicroHAM MicroKEYER II Interface og PC.

Under Field Day’en var det veldig gode forhold på 40 m og 20 m og det var en del fin DX å kjøre på de båndene. På 80 m var forholdene helt gjennomsnittlige, noen gode perioder, noen dårlige. Jeg fikk også kjørt noen fine kontakter på 15 m. I etterkant fant jeg også ut at det hadde vært noen få åpninger på 10 m, men de fikk jeg dessverre ikke med meg, det var dørgende stille på båndet hver gang jeg sjekket. Jeg kjørte mest SSB og FT-8.
I helgene i september er det folksomt i Rondane, og siden 2 store master og et telt på den størrelsen som jeg brukte ikke er noe man ser hver dag her oppe på høyfjellet, var det mange som kom innom og lurte på hva jeg holdt på med. Jeg fortalte om amatørradio, og om Field Day konkurransen, og om at dette var en fin måte å kombinere amatørradio og friluftsliv. Mange var fasinert over at jeg kunne snakke med hele verden med relativt enkelt utstyr, fra et sted hvor de hadde ganske begrenset mobildekning. Forhåpentligvis blir noen av de som var innom å se på kurs i deres lokale gruppe etter hvert.

Kvartbølgeantenne for 20 m.

Det var kjempegøy å dra ut alene på en såpass utfordrende Field Day, spesielt når man får alt til å fungere. Det eneste problemet jeg hadde var et batteri som hadde tatt kvelden, men jeg hadde jo tatt med ekstra batterier. Jeg hadde også tatt med ekstra transceiver, og ekstra antenner som ikke ble brukt. Kulden gjorde at det ble kaldt å operere radioen og PC’en om natten. Det var også artig å fortelle de forbipasserende hva jeg holdt på med.

Shacken om natten.